BIM, IFC, Digitale tvillinger, Virtual Reality, Virtual Design & Construction, ICE, MMI, buildingSMART og skytjenester, er bare noen få av dem. I en verden full av glansbilder og suksesshistorier kan SOSI og GML da fort føles traust og kjedelig.
– Men slik er det ikke, hevder BA-Nettverkets Inger Hokstad. Som har slåss for en mer effektiv og konsistent dataflyt i snart to tiår.
I sine første 19 år har BA-Nettverket i all hovedsak hatt fokus på dataflyten i samferdselsprosjekter. Altså veier og baner, med det som måtte finnes av relevante fagområder i forbindelse med dem. For eksempel; vann og avløp, elektro, landskapsarkitektur, skilter og oppmerking. Fagområder som på den ene side krever nøyaktighet i forhold til geografisk plassering, men som også er avhengige av presis og konsistent informasjon om objektene selv og de komponentene de måtte bestå av.
– Den gang vi startet opp nettverket var jeg av den oppfatning at dataflyt kun dreide seg om å snakke sammen og etterspørre filer, slik de artet seg i en eller annen programvare. Dette var rimelig naivt. En rekke faktorer har vist seg å spille en rolle. Kultur, kontrakter og krav om leveranser på papir. Åpne - og rike nok - standarder, krav til innhold og struktur på data, er bare noen av de faktorene som har vist seg helt avgjørende for å lykkes med digital prosjektering og bygging av ethvert infrastrukturprosjekt, sier Inger Hokstad, leder av BA-Nettverket.
Fortsatt mye ugjort
Hokstad er av den oppfatning at mye av det som i dag er en vesentlig og hverdagslig del av prosjekteringen, var ren utopi for 19 år siden. Det er imidlertid fortsatt ikke tatt skikkelig tak i spesifikasjon av dataleveranser i de respektive prosjektene. Også bevisstheten rundt gjenbruk av data finner hun faretruende lav.
– Fortsatt styres datainnhold av egne behov for informasjon. Uten tanke for hva andre kan ha nytte av på lenger sikt. Innfallsmetoden gjelder fortsatt for betegnelser. Noen har riktignok begynt å lage prosjektmaler og prosjektspesifikke kvalitetssystemer, som forteller hvordan man skal jobbe i det gitte prosjektet og hvilke objekttyper og lagnavn som skal inngå, men dette er langt fra tilfredstillende. Det er fint med gode kvalitetssystemer og prosjektmaler, men det blir ingen omforente standarder så lenge kravene fra byggherrene uteblir eller er foreldet, sier hun..
Må kunne forståes av både menneske og maskin
I Norge har vi i mange år støttet oss på «Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon», SOSI. Utviklingen av SOSI er et samfunnsoppdrag med mandat fra KMD, og med Kartverket som prosjektleder og med en uendelighet av samarbeidspartnere.
På nittitallet ble det utviklet et eget SOSI-format i mangel på alternativer. Formatet er imidlertid i ferd med å forlates til fordel for geosynkronisering, webtjenester og internasjonale formater som GML og GeoJson. Parallelt utvikles IFC. IFC er pr nå ikke aktuelt for SOSI, men er en av nøttene Hokstad har veldig lyst til å knekke sammen med buildingSMART.
– Det må være mulig å kombinere GML og IFC like bra som jeg selv kombinerer norsk, tysk og engelsk når jeg snakker med min tyske svigerinne. En forutsetning for god dataflyt - eller informasjonsflyt om du vil - er at informasjonen må forstås av både menneske og maskin. Dette har alltid vært et grunnprinsipp i SOSI. SOSI er inndelt i over 50 fagområder. Innafor hvert fagområde er det definert en rekke objekttyper og egenskaper, men også «relasjoner». Alle begreper defineres og forklares med ord eller figurer. Objekttyper kan ha ulik type geometri. I GML kan et objekt ha flere geometrier samtidig, eks. punkt, flate, linje og volum-geometri. For at dataleveransene skal kunne kontrolleres, både som egenkontroll og av mottaker, må det finnes et XSD-skjema som krystallklart spesifiserer hvilke data det handler om og hvordan de skal leveres. Dette skjemaet brukes med stort hell både som oppskriftsskjema og som et kontrollskjema for en gitt leveranse av data, forklarer Hokstad.
Fortsatt behov for SOSI
Hokstad tror at selv om mange nå fokuserer på IFC og GML, har SOSI fortsatt et langt liv foran seg. GML er det nye SOSI-formatet, og SOSI er i hennes øyne nemlig det ekstra elementet som muliggjør en tydelig sammenheng mellom den norske fagterminologien og det norske regelverket med de normer og normaler for bygging av samferdsel- og infrastrukturanlegg. Et element som kan sikre at de digitale begrepene - og verdiene de representerer - er i overenstemmelse med genuin faglig forståelse og det norske regelverket.
–Den som har et forhold til å laste ned kartdata, bør merke seg at GML-formatet får en stadig høyere prioritet. Samtidig som SOSI-formatet skyves mer i bakgrunnen. For å komme videre må byggherre nå begynne å kreve GML i henhold til spesifisert XSD-skjema og belønne de som strekker seg litt ekstra, sier Hokstad.
Manglende enighet om hva formatene faktisk skal inneholde
I samferdselsprosjekter – eller samferdsel- og infrastrukturprosjekter – er man typisk blitt vant til å bestille en 3D-informasjonsmodell for det som skal bygges, men da uten å nødvendigvis spesifisere hvilke data som skal leveres.
Riktignok finnes det gjerne noen setninger om at VIPS, KOF, DWG, SOSI – eller IFC – skal brukes som format, men hva dataene eksakt skal inneholde - og hvilken versjon av formatet som skal benyttes - er ofte helt i det blå, mener hun.
– Vi sitter som fellesskap fast i fortida og har verken tid eller ressurser til å heve blikket utover våre pågående prosjekter. Med klare krav og spesifikasjoner av dataleveranser i henhold til tidsriktige krav, vil vi kunne skaffe oss et stort, felles konkurransefortrinn. Ikke bare for programvaremakere, men også for rådgivere, landmålere og entreprenører. Husk at vi også har et ansvar for generasjoner etter oss. Teknologi og tidsriktige krav er viktige faktorer for valg av studieretning og rekruttering til vår næring, avslutter Inger Hokstad.
