Den nye karttjenesten fra NGU hjelper planleggere og utbyggere med å lese geologiske kart, for å kunne se hvor det potensielt kan finnes marin leire.
-Vi har allerede fått tilbakemeldinger fra brukere som sier at dette er akkurat det de har vært på jakt etter, sier NGU-forsker Louise Hansen. (Bilde: GEIR OTTO JOHANSEN)

Her finner du ut hvor det er kvikkleire

NGUs karttjeneste «Mulighet for marin leire» er et nytt verktøy som gir oversikt over mulige grunnforhold under marin grense.

  • Nyheter

Marin leire, herunder kvikkleire, får mye oppmerksomhet, ikke minst i etterkant av større skredhendelser, som skredet på Byneset i 2012 og Skjeggestadbruas kollaps i 2015. Den nye karttjenesten fra NGU hjelper planleggere og utbyggere med å lese geologiske kart, for å kunne se hvor det potensielt kan finnes marin leire. Det kreves imidlertid grunnundersøkelser å bekrefte dette.

NGUs kart har i karttjenesten «marin grense» vist hvor den øvre grensen for mulige forkomster av marin leire og kvikkleire går. Nå filtreres dataene ytterligere ved hjelp av NGUs kartdata. Den nye tjenesten vurderer de områdene som ligger under marin grense, og definerer muligheten for marin leire i seks kategorier:

  • Svært stor
  • Stor
  • Middels
  • Svært stor/usammenhengende tynt
  • Liten
  • Stort sett fraværende

Flere detaljer om hva de enkelte kategoriene innebærer, finnes på NGUs nettsider.

 

Stor nytteverdi

- Vi tror dette kommer til å bli et viktig verktøy for all arealplanlegging hvor marin leire har en betydning. NVE som nasjonal skredetat har finansiert deler av utvikingsarbeidet og vil ha stor nytte av tjenesten. Fylkeskommuner, kommuner og konsulenter likeså. Og vi har allerede fått tilbakemeldinger fra brukere som sier at dette er akkurat det de har vært på jakt etter, sier NGU-forsker Louise Hansen.

Hun understreker at anslagene som er gjort, er «konservative», det vil si at alle tenkelige områder er inkludert og at det  i mange tilfeller vil finnes andre avsetningstyper enn leire under overflaten. Noen plasser vil leira også kunne finnes på stort dyp.

- Tjenesten vil gjøre det enklere å vurdere hvor sannsynligheten er størst og hvor det bør utvises generell aktsomhet for leire-problematikk, sier Hansen.

 

Ønsker tilbakemelding

Karttjenesten er basert på data om marin grense (basert på 100 års forskningsaktivitet!) sammen med de løsmasse-data som NGU har samlet inn gjennom mange årtier. Med et par små unntak dekker karttjenesten hele landet.

- Det er viktig å sjekke målestokken for kartdataene før tjenesten tas i bruk, den bør være 1:50.000 eller større. I noen tilfeller, er målestokken 1:250 000, det gir kun  et grovt overblikk over grunnforholdene, understreker Hansen.

Etterhvert som nye kartleggingsdata blir samlet inn, vil kartene bli oppgradert.

- Nå håper vi at vi kan få tilbakemeldinger fra brukerne, slik at vi kan utvikle tjenesten ytterligere, sier Louise Hansen.


Forsiden akkurat nå