Fra ulykken på rv. 3 ved Rasta i Stor-Elvdal 3. desember i fjor.
Fra ulykken på rv. 3 ved Rasta i Stor-Elvdal 3. desember i fjor. (Foto: Politiet)

Havarikommisjonen etter dødsulykke på rv 3: Veien var brøytet og saltet riktig

Statens havarikommisjon har i ett års tid å arbeidet med å avklare veiforholdene og kjøretøytekniske faktorer, samt de utfordringene som værforholdene skapte da en personbil kolliderte med en trailer i Stor-Elvdal.

Det var 3. desember i fjor at en en sørgående personbil med fire personer mistet veigrepet og fikk skrens i en slak høyrekurve litt sør for Rasta på riksvei 3. Det var mørkt med møtende trafikk, og skrensen oppsto trolig som en følge av at bilen kom utenfor etablerte kjørespor på den snødekte veibanen.

Personbilen roterte over i motgående kjørefelt, og traff vogntoget i fronten med venstre bakre hjørne. Vogntoget bremset og forsøkte å svinge unna mot venstre, men sammenstøtet var ikke til å unngå.

I personbilen satt det fire personer. Venstre baksetepassasjer i personbilen omkom momentant, og føreren av personbilen fikk kritiske skader i kollisjonen og døde på sykehus neste dag. De to passasjerene som satt på høyre side foran og bak fikk mindre alvorlige skader. Føreren av vogntoget ble lettere skadet i ulykken.

Statens havarikommisjon (SHK) slår fast at det var flere faktorer som bidro til situasjonen, og som er med på å forklare hvorfor ulykken skjedde.

Brøytet i tråd med beskrevne standarder

Undersøkelsene i etterkant viser at veien var blitt brøytet og saltet etter metoden antikompaktering cirka 20–25 minutter før ulykken. Driftstiltaket som ble gjort før ulykken er i tråd med beskrevne standarder under de rådende værforhold.

Kjørefeltet på ulykkesstedet var sporete, noe som kan ha redusert effekten av brøyting og salting. Dette medførte at det lå våt snø og slaps igjen i veibanen, slik at det ble dannet kjørespor og slapsekanter på veien.

Snøværet gjorde kjøreforholdene så krevende at nødetatene måtte kjøre i redusert utrykningshastighet. Noe av dette var som følge av risikoen for å miste kontroll ved feltskifte og kryssing av kjørespor, men det var også for ikke å skape nye trafikkfarlige situasjoner for øvrig trafikk.

Kollisjonsputene virket ikke

Basert på undersøkelsene til Statens havarikommisjon er det sannsynlig at sporete og slapsete vei med varierende friksjon i kombinasjon med bakdekkenes tilstand, resulterte i at personbilen mistet veigrepet i denne ulykken, samtidig som det var krevende føreforhold for alle trafikanter.

Ingen kollisjonsputer aktiverte i sammenstøtet, og personbilen var heller ikke programmert til å aktivere disse ved påkjøring bakfra. Undersøkelsen har vist at skadeomfanget i ulykken kunne vært redusert dersom vinduskollisjonsputene hadde vært aktivert. 

SHK mener at denne undersøkelsen viser at sikkerheten for personer i bil kan økes ved at vinduskollisjonsputer aktiveres i flere kollisjonssituasjoner. 

SHK fremmer ingen sikkerhetstilrådinger i denne undersøkelsen, men det er avdekket flere læringspunkter som kan bidra til å øke sikkerheten.

Les også

Forsiden akkurat nå