Har satt inn hydraulisk fres med diamanttenner for å frese bort de løse massene i Bergåstunnelen

Kjerneboring inne i tunnelens retning viser at det er snakk om flere tusen år gammel morenemasse. Massene er trolig komprimert av tykke islag under minst en istid, kanskje to. Totalentreprenøren LNS har kartlagt problemområdet til å være 68 meter langt. Løse masser har ikke fjellets styrke og krever omfattende sikringstiltak under driving.

– Av hensyn til arbeidernes sikkerhet må vi derfor drive denne delen av tunnelen langsomt og med høy grad av sikring, forklarer prosjektleder Bernt-Jøran Reinholtsen i LNS.

Uvanlig verktøy

LNS har valgt å bruke en hydraulisk fres med diamanttenner for å frese bort de løse massene. Verktøyet er ikke vanlig her til lands, men det har sine fordeler i Bergåstunnelen.

– Den gir nesten helt slette heng og vegger. Vi slipper og ta ut mer masse enn høyst nødvendig. Det forenkler også arbeidet med å sikre tunnelen etter hvert som vi driver oss gjennom dette området, sier Reinholtsen.

Se video av tunnelfresen.

Kjent metode

Først sikres og forsterkes massene i det som skal bli taket i tunnelen. Det gjøres ved å bore og støpe inn lange stålrør i tunnelens lengderetning. De danner en sikret himling. Under den drives tunnelen i intervaller på cirka 1,5 meter.

I praksis gnages de løse massene bort med en hydraulisk fres eller steinpikke, halvannen meter av gangen. Så sikres tak og vegger med sprøytebetong og armering i kombinasjon med bolter, før nye halvannen meter kan fjernes.

Dette gjentas til en må bore inn en ny runde med lange stålrør for å sikre taket det jobbes under. En lignende metode ble benyttet i Jobergtunnelen på riksvei 13 i Vestland, som åpnet i 2017. Der ble cirka 100 meter drevet og bygget i løse masser.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

– Spennende å jobbe med løsninger som har en direkte og målbar effekt på miljøet

Tid og penger

Metoden som er valgt er nøye planlagt og godt utredet. Den sikrer først og fremst arbeiderne godt. Til slutt skal det også støpes en tunnel i tunnelen (full utstøpning) forbi området. Det gir trafikantene en trygg tunnel gjennom hele dens levetid. Arbeidet er tidkrevende, og de mange tiltakene vil påføre prosjektet en betydelig merkostnad.

– Men før vi ser fremdriften og hvor mye tid arbeidet vil ta, kan vi ikke si sikkert hvor dyrt dette vil bli. Det positive slik det ligger an nå, er at vi er i gang med drivingen igjen, sier prosjektleder Bård Nyland i Statens vegvesen.

Les også

E39 Rogfast: Rekordtunnelen skal leve i hundre år