Det har blåst friskt rundt prosjektleder Hans Arne Haugland i flere år, og denne ukes behandling av ekstrafinansiering på 930 millioner kroner var en av stormtoppene. I utgangspunktet skulle pakken koste 1,6 milliarder kroner, men nå blir sluttsummen 2,5.
Læringsarena for SVV
Et av partiene som skjøt mot Statens Vegvesen under debatten i Harstad kommunestyre onsdag var Krf. I forkant av møtet hadde partiet hatt besøk av prosjektleder Hans Arne Haugland. I denne orienteringen erkjente Haugland at manglende erfaring på gjennomføring av bypakker i Region Nord var en av faktorene som har spilt inn.
- I orienteringen kom det klart fram at Statens vegvesen har fått lov til å øve seg i Harstad. De har feilet og lært. Vi har vært en læringsarena for bygging av bypakker i Nord-Norge, og har fått svi økonomisk. Derfor burde staten bidra med 100 millioner mer til Harstadpakken, sa Krf-representant Jorunn Skogan Konst fra talerstolen, ifølge Harstad Tidendes referat.
Manglet erfaring
Overfor Våre Veger bekrefter prosjektleder Haugland problemstillingen et stykke på veg, og sier det er flere ting han skulle ønsket seg annerledes om de skulle startet forfra.
- Det faktum at vi ikke tidligere har utført bypakker i Region Nord før Harstadpakken, er en objektiv sannhet. Men at man derfra tolker det dithen at Harstad er en læringsarena for SVV, vil jeg ikke kommentere.
- Men det er jo slik at vi alle lærer av hva vi gjør. Hovedpoenget er at grunnlaget var dårlig fra starten av, både fra organisasjonens side, men også erfaringsgrunnlag å beregne ut fra når vi går rett ut fra en KVU over i et bompengeprosjekt.
Hastverk
Hans Arne Haugland peker på den korte tiden som gikk fra KVU-en ble lagt frem i februar 2011, til finansieringspakken ble vedtatt i april samme år.
- Da sier det seg selv at grunnlaget kunne bli tynt. Så i ettertid kunne vi ønsket oss bedre tid til å prosjektere før man gikk til finansieringssaken. Skulle vi gjort dette på nytt ville jeg anbefalt dem å bruke lenger tid i denne fasen.
- Hvor tidlig skjønte dere at dette ikke ville nå i hop?
- Det var allerede klart i styringsgruppemøtet 5. desember 2013, et halvt år før stortingsproposisjonen om byggingen ble vedtatt juni 2014. Her påpekte jeg at vi hadde et betydelig potensiale for overskridelse. Da vedtok styringsgruppa den første kuttlista i porteføljen, så man visste allerede før prosjektet var startet at man ikke ville klare hele pakken.
- Så jeg har god samvittighet for å ha sagt i fra. Her ble det opp til politikerne å beslutte om de ville gå videre eller ikke. Og de valgte selv å gå videre.
Har vurdert å gå
- Hvordan er det rent personlig å stå i denne stormen?
- Det er til tider veldig tøft, for det blir av og til personlig. Det spørres jo om noen bør ta ansvar og gå. Det har jeg blitt utfordret på flere ganger, og jeg har vurdert om det var til det beste om jeg gikk. Men jeg har kommet til at det ikke er riktig, og at det ville ikke gagne prosjektet. Jeg har bare gjort jobben min, og jeg mener det er til det beste at jeg er med og fullfører.
Haugland sier han også har kjent på frustrasjonen over å stå i en posisjon der han som prosjektleder må forankre sine beslutninger i vegfag og i stortingsproposisjonen mens det stormer i lokalpolitikken.
- Jeg synes nok en del politikere kastet frem mange lettvinte påstander de ikke trenger å begrunne faglig, eller i de vedtak som er gjort i stortingsproposisjonen. Det er stortingets vedtak jeg står til ansvar for, men jeg skal også stå til ansvar for politikerne og velgerne i Harstad. Og det som er ekstremt vanskelig med bypakke Harstad i forhold til andre samfunnsprosjekter, er at vi blir fortløpende evaluert av brukerne om hvilke løsninger vi velger og hvordan vi avvikler bytrafikken, opp mot hva som er resultatet og hva de betaler for det. Vi går opp til eksamen hver dag. Det er ikke som på for eksempel Bjarkøyforbindelsen, der det ikke er bompenger og som er et veldig ønsket prosjekt. Dette er noe helt annet, slår Haugland fast.
- Vi stolte på Vegvesenet
Harstad-ordfører Marianne Bremnes skjønner godt at prosjektleder Haugland gjerne skulle ønsket mer tid fra KVU til finansieringsvedtak.
- Ja, det tror jeg nok gjerne han sier. For vi stolte blindt på de de tallene som kom fra Vegvesenet i 2011. Det var de tallene som lå på bordene da, og jeg er ingen vegingeniør. Jeg må bare stole på det Vegvesenet sier. Så at jeg fikk mye pepper under kommunestyremøtet, det skjønner jeg.
- Hvar er din kommentar til påstanden om at Harstad har blitt læringsarena for Statens Vegvesen?
- Jeg tror hun har helt rett. Men samtidig er jeg ikke sikker på at jeg ville sagt det så høyt fra en talerstol, slik Krf-representanten gjorde under kommunestyremøtet. Det er å kaste ved på et bål som kanskje heller trenger å roes ned litt nå.
- Det koster å stå midt i dette. Har denne saken potensiale til å brenne ut en politisk karriere?
- Det er vanskelig å spå. Det kan den gjøre, men det kan også hende det ikke gjør det. Det er såpass lenge til valget at det kan roe seg til den tid. Samtidig tror jeg nok opposisjonen vil minne folk på denne saken, men samtidig så vil det skje enda mer i Harstadpakken fremover slik at folk ser at den er verdt det.
- Så den kan faktisk bli et politisk aktiva?
- Ja, det kan den godt bli
