SNØSKRED

Fylket skal montere radarvarsling og veistenging for skredutsatt strekning

Nesten hvert år går det snøskred på denne utsatte fylkesveien i Lyngen i Troms.

Ved skredområdet i Pollfjellet er det planlagt 150 meter med  skredoverbygg, og radarvarsling med automatisk stenging for 100 meter av den skredutsatte strekningen.
Ved skredområdet i Pollfjellet er det planlagt 150 meter med skredoverbygg, og radarvarsling med automatisk stenging for 100 meter av den skredutsatte strekningen. Illustrasjon: Troms og Finnmark fylkeskommune
21. okt. 2020 - 09:13

Det er fylkesvei 868 ved Pollfjellet det er snakk om, og nå skal fylket etablere splitter ny skredvarsling og automatisk stenging av veien.

Troms og Finnmark fylkeskommune har nylig lyst ut konkurransen. Fylket ønsker tilbud på etablering og drift av et radarsystem som detekterer skredfaren i Pollfjellet, og som skal fungere slik: Når radaren oppdager at et skred har startet, skal anlegget umiddelbart sende signal til trafikkstyringssystemet om å stenge veien. Når skredet har stoppet skal radaren kunne sende signal om skredet har truffet veien eller ikke.

Denne utlysingen omfatter ikke selve trafikkstyringssystemet, som er planlagt å gjennomføres i en egen anskaffelse i 2021. Det skal også bygges et skredoverbygg.

Hensikten er først og fremst at ingen skred skal gå på åpen vei. Dessuten skal det bli færre stengte dager på grunn av skredfare.

Pollfjellet er altså et område som er utsatt for snøskred, og vi befinner oss i Lyngenfjorden i Storfjord kommune. Den berørte veistrekningen er omtrent 250 meter lang og ligger på sørsiden av Pollfjelltunnelen.

Fellesprosjektet Arna-Stanghelle består av lange tunneler der ny E16 utgjør cirka 29 kilometer og jernbanen er på cirka 28 kilometer
Les også

Sjokktall: Strekning mellom Oslo og Bergen blir 10 milliarder dyrere

Geitlirenna er problemet

Skredløpet som truer veien kalles Geitlirenna. Det er to kjente løsneområder, et i toppen på cirka 1050 moh., og et lengre ned i renna på cirka 800 moh. Det er først og fremst det laveste løsneområdet som er vanligste årsak til skred som treffer veien. Fylket beskriver at den vanligste utløsningsårsaken er snø som driver inn med vind fra vest-sørvest, og som legger seg i fonn bak en rygg.

Skredløpet som truer veien ved Pollfjellet kalles Geitlirenna. Det er to løsneområder, ett i toppen på cirka 1050 moh. (rød stiplet ring), og et lengre ned i renna på cirka 800 moh. (rød heltrukket ring). Det er først og fremst det lavere løsneområdet som årsaker skred. <i>Illustrasjon:  Troms og Finnmark fylkeskommune</i>
Skredløpet som truer veien ved Pollfjellet kalles Geitlirenna. Det er to løsneområder, ett i toppen på cirka 1050 moh. (rød stiplet ring), og et lengre ned i renna på cirka 800 moh. (rød heltrukket ring). Det er først og fremst det lavere løsneområdet som årsaker skred. Illustrasjon:  Troms og Finnmark fylkeskommune

Tiden et skred bruker på å nå veien fra det løses ut er mellom 45 og 60 sekunder. Hastigheten på skredet er cirka 30-40 m/s nede ved veien.

Fylket har vedtatt at de nordligste 150 meterne av skredstrekningen som ligger nærmest tunnelen skal sikres med et skredoverbygg. Den strekningen er svært skredutsatt og berøres årlig av skred.

De resterende rundt 100 metrene av strekningen er ikke like utsatt, og skred
treffer vegen rundt hvert tiende år eller sjeldnere. Det er denne delen av skredområdet som skal sikres med radarvarsling og automatisk stenging.

Den 1. juni 2020 gikk det forøvrig et stort skred som traff omtrent 250 meters lengde av veien. Det er 20-30 år siden sist gang et så stort skred traff veien.

Trond Spande (t.v.) og Magnar Aske i Zygizo med sensoren som er utviklet i Stavanger. Men det var på et mer snørikt sted ideen ble unnfanget.
Les også

Dennne oppfinnelsen sier ifra når du bør måke taket

Kontrakt på opp til ti år

Leveransen består av å etablere å drifte et radarsystem for automatisk sanntidsvarsling av snøskred. Radaren skal fungere sammen med fylkets trafikkstyringsanlegg, som inkluderer bommer og lys for å kunne stenge veien automatisk ved skred. Radaren skal også kunne sende signal dersom skredet ikke når veien, som da skal åpnes automatisk.
Leveransen omfatter også et kamerasystem som skal kunne ta opp film og bilder fra
skred.

Radaren skal installeres slik at den er klar til å levere skreddata fra 15. februar 2021.

Her har fylket lagt opp til bøter og heving av kontrakten hvis systemet ikke fungerer som det skal (for dårlig varsling, for sen stenging etc.)

Kontrakten varer i prinsippet fra 15. februar 2021 til 15. juni 2025. Fylket har opsjon på å utvide avtalen med 35 måneder, fram til 15. juni 2030.

Fylket avholder digital tilbudskonferanse 18. november 2020. Og frist for å gi tilbud på denne leveransen, det er 14. desember i år.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.