Det var i juni 2016 at Statens vegvesen lyste ut en konkurranse om nye friksjonsmålere. Anskaffelsen var anslått til 11,2 millioner kroner, og det ble spesifisert en rekke krav til utstyr og dataprogram.
Det kom inn tilbud fra Olsense Technology og ViaTech.
Siden det bare kom inn to tilbud, valgte Vegvesenet å tildele kontrakt til begge leverandørene. ViaTech var rangert som nummer en, vesentlig fordi de scoret bedre på tildelingskriteriet «Tilbudt personell kompetanse og erfaring». Olsense Technology hadde tilbudt lavest pris. I tildelingskriteriene hadde Vegvesenet vektet pris med 40 prosent, og kompetanse og erfaring hos personalet med 60 prosent.
Signerte ikke
Olsense påklaget at de var rangert som nummer to, men Vegvesenet opprettholdt rangeringen. Olsense sendte senere melding om at de ikke kom til å signere kontrakten, og brakte saken inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (Kofa) i februar 2017.
Klagen dreier seg dels om at Vegvesenet skal ha endret konkurransegrunnlaget etter tilbudsfristen, men det finner ikke Kofa noen holdepunkter for. Og dels klaget Olsense på at det ikke gikk tilstrekkelig klart fram at det i tilbudet skulle legges ved dokumentasjon på personalets kompetanse og erfaring.
Akkurat det kommenterer Kofa på denne måten: «Slik tildelingskriteriet er formulert må det ha vært klart for enhver normalt påpasselig leverandør at det tilbudte personellets kompetanse og erfaring måtte dokumenteres for at innklagede skulle kunne evaluere tilbudene opp mot tildelingskriteriet. Innklagede (altså Vegvesenet. red. anm.) har også vist til at konkurransegrunnlaget inneholdt et dokumentasjonskrav. Klagers anførsel kan klart ikke føre fram.»
En rekke klager
Olsense klaget også på flere andre ting: Blant annet at leverandørene ikke var likebehandlet, og at ViaTechs rolle i konkurransen var i strid med bestemmelsen om rådgivers habilitet. Men nemnda trakk fortsatt en klar konklusjon: Klagene kan ikke føre fram og de ble avvist for behandling i nemnda.
Olsense Technology ga seg ikke med det. Firmaet tok saken et steg videre og påklaget vedtaket til klagenemndas leder.
Nemndas leder, som er ankeinstansen, bemerker at anken er mindre omfattende enn selve klagen, blant annet er ikke selve hovedanførselen om tildelingskriteriene tatt med. Ellers støtter han nemndas vurdering fullt ut: Klagen avvises for behandling siden den klart ikke kan føre fram.
