- Det er et stort gap mellom dagens standard og det vegnettet vi bør utvikle på sikt, sier fungerende vegdirektør Lars Aksnes.
Statens vegvesens riksvegutredning omfatter åtte korridorer som er inndelt i 18 ruter på riksvegnettet med et tidsperspektiv fram til 2050. Rapporten handler om hvordan vegnettet bør bygges ut for å tåle forventet økning i trafikken.
Sparer 450 mill på bedre standard
Investeringene i vegnettet vil gi betydelig gevinster for trafikantene. Samfunnet vil spare 450 milliarder kroner i transportkostnader på et vegnett som holder god standard. De foreslåtte vegutbyggingene reduserer reisetidene med totalt 17 timer på riksvegrutene. Besparelsene i reisetid er størst der en bru eller tunnel erstatter en ferjebindelse.
Riksvegmidler i byområdene skal sikre en kraftig utbygging av kollektivfelt og gang – og sykkelareal. Det er behov for å femdoble strekningene med kollektivfelt langs riksvegene. Dette innebærer en utbygging av 440 km kollektivfelt. I dag utgjør kollektivfeltene langs riksvegene 90 km. Kostnadene er anslått til 40 milliarder kroner.
Gang- og sykkelvegnettet langs riksvegene er i dag 2150 km. Det bør fordobles i et 30-års perspektiv, hvorav om lag 20 prosent er oppgradering. Det må også satses på omfattende oppgradering av holdeplasser og knutepunkter, samt utbygging av innfartsparkering.
Våtere klima utfordrer
Utfordringene med å sikre et forutsigbart vegnett kan bli større med et våtere klima. Dette kan gi seg utslag i flere skred og stengninger. Vegvesenet har identifisert 195 skredpunkt med høy eller middels stor fare for skred. Det er et mål at disse kjente punktene skal være sikret i løpet av 30 år.
37 prosent av ulykker med drepte og hardt skadde skjer på riksvegene (tall for 2008-2013). Møteulykker og utforkjøringsulykker dominerer. Personskadeulykkene på riksvegnettet koster samfunnet 7,6 milliarder kroner i året.
I riksvegutredningen tas det til orde for at det i perioden 2018 til 2050 bør det bygges 1200 km firefelts veg og om lag like mye to/trefelts veg med midtrekkverk.