«En myk hengebru»
Rånåsfoss bru er tegnet av Olaf Stang, kjent for sine myke hengebruer fra mellomkrigstiden. Brutypen er karakterisert som en særnorsk løsning. Stang var den første som tok hensyn til at kablene i en hengebru deformeres, og han introduserte de såkalte «myke» hengebruer «hvor bøyningsmomentet i avstivningsbæreren ble redusert på grunn av kabeldeformasjonen». Broene ble bygd uten fagverk som avstivning, men med mer fleksible valsede stålbjelker.
Fra 1927 til 1965 ble det bygd rundt 150 slike Stangebruer i Norge. Olaf Stang fikk Sam Eydes premie for «fremragende bygningsingeniørsarbeider» i 1929. Han mottok både Kongens fortjenstmedalje i gull og St. Olavs Orden for sitt arbeid med norsk brubyggingskunst.
Rånåsfoss bru (bygd i 1927) i Sørum kommune i Akershus er spesiell. Det er den eldste gjenlevende brua av de såkalte «Stangebruene», og den er også i original utforming. Spennet er på 183 meter. Den var hovedbru over Glomma inntil nye Rånåsfoss bru åpnet i 1989.
Dyrt vedlikehold
Deretter gikk brua for lut og kaldt vann. Vedlikeholdet begynte å bli svært kostbart. Brua fungerte kun som lokal turveg, og var ikke spesielt knyttet til gang- og sykkelveger. I begynnelsen av 2012 drøftet Vegvesenet og brueier Akershus fylkeskommune om brua skulle rives. Det kom sterke reaksjoner i Sørum, og det ble blant annet arrangert underskriftskampanjer og fakkeltog for å bevare brua.
I april 2012 konkluderte Vegvesenet med at brua er så verdifull at den måtte tas vare på, og at det skulle brukes opptil 15 millioner kroner for å sette brua i stand.
Brua åpner i september etter å ha blitt rehabilitert for rundt 10 millioner kroner, deriblant med et spektakulært lysarrangement.
Krevende arrangement
Sivilarkitekt MNAL og lysdesigner IALD Erik Selmer har stått for effekt- og vegbelysningen på brua. Han har hatt mange oppdrag for Vegvesenet.
– Ei gammel og fin bru, med en beskrivende konstruksjon. Tårnene er primærkonstruksjonen, og det er viktig å markere dem tydelig. Blir de borte i nattemørket, så blir det en slags desinformasjon, forteller Selmer.
– Noen bruer er lettere å belyse enn andre. Denne har en ganske omfattende konstruksjon. Det er et slags kniplingsverk av elementer, og det kan være krevende å få med seg alle sammen, sier han.
– Noe av det aller viktigste for et godt lysdesign er å unngå at brukere og tilskuere blir blendet. Jeg har brukt mye tid og oppmerksomhet på det arbeidet, forteller Selmer.
