Tunneler sikrer best mot ras, men er kostbare å bygge.
– Skal vi sikre overalt med tunnel, vil det med dagens tildeling av midler pr. år ta mellom 50 og 100 år før vegnettet er sikret, sa leder i rassikringsgruppa, Jenny Følling, i sin innledning.
– Rasfarlige veier skaper frykt. Fast bosetting i distrikts-Norge er avhengig av trygge veier, fortsatte Følling og ba om 2 milliarder årlig til rassikring.
– I løpet av 2 år vil det da være mulig å sikre de farligste områdene, sa hun.
Fylkesveier er kritiske for forsvaret – her er etterslepet størst
Vegvesenet har jobbet lenge med rassikring
Direktør for drift og vedlikehold i Statens vegvesen, Bjørn Laksforsmo, pekte på at skredsikring ikke bare handler om overvåking og bruk av teknologi.
– En type verktøy passer ikke for alle ulike forhold.
– Vegvesenet har drevet aktivt med skredsikring siden 80-tallet og sitter med en betydelig kompetanse på området. Denne må ivaretas og utvikles. Vi har et tett og godt samarbeid med fylkeskommunene. Ukentlige møter er en del av dette.
– Vi må jobbe sammen for at fagkompetansen skal bestå. Og vi trenger en stabil tilgang til midler, var Laksforsmo sitt tydelige budskap.
Bredt sammensatt panel
I den følgende debatten deltok også leder for transport og kommunikasjonskomiteen på Stortinget, Erling Sande (Sp), statssekretær i samferdselsdepartementet, Mette Gundersen, stortingsrepresentant Liv Kari Eskeland (H), fylkesordfører i Trøndelag fylkeskommmune, Tore O. Sandvik (Ap) og regiondirektør i NHO Vestlandet, Helene Frihammer. Politisk rådgiver i OFV, Rikard Gaarder Knutsen var ordstyrer.
Uforutsigbare statsbudsjetter er et problem
Bosetting og næringsliv i distriktene er avhengige av at veiene er trygge og framkommelige. Ikke bare av hensyn til persontransporten. Mye av råvarene kommer fra distriktene og danner også grunnlag for arbeidsplasser.
Debattantene var samstemte om behovet for økt rassikring og forutsigbarhet i tilgangen på midler fra det offentlige. Men den notoriske uforutsigbarheten i statsbudsjettene står som en hindring.
Når det ikke er ubegrenset tilgang på penger, må de brukes på best mulig måte. Et eksempel er at sikre godt nok på flere steder framfor å sikre veldig godt på et sted.
Ønsker seg regionvekstavtaler
Sandvik poengterte at ansvaret må ligge hos fylkeskommunene og stilte spørsmål om man heller burde ha regionvekstavtaler for å sikre jevn tilgang på økonomien. Så gikk han rett i strupen på NTP og måten den framstår på.
- NTP er blitt en ønskeliste og et eventyr som blir brukt som et valgdokument. Den kommer som en ambisiøs plan fra regjeringen til Stortinget som deretter sier ja til alt uten å prioritere. - Det viktigste i politikken er å si nei, sa han til Veier24 etter debatten samtidig som han etterlyste en tverretatlig plan for samlet mobilitet for vei, bane, og sjø inkludert gods og varetransport.
Fylkesveiene: Forfall og rassikring vil koste 166 milliarder
