Statens vegvesen, Hydro og Leirvik AS har fått 8,8 millioner kroner av Norges Forskningsråd for å fullføre innovasjonsprosjektet som kan ende opp med at E39-brua over Langenuen-sundet mellom Stord og Tysnes blir bygget som verdens lengste aluminiumsbru. Resultatet kan være starten på å bygge bruer som er tilnærmet vedlikeholdsfrie, mener forskningssjef Trond Furu i Hydro.
De 8,8 millioner kronene var en del av den 610 millioner kroner store potten som nylig ble delt ut til 57 innovasjonsprosjekter i næringslivet. Deltagerne i prosjektet har skutt inn et tilsvarende beløp, og Furu forteller at pengene skal brukes på å sluttføre utviklingsprosjektet om muligheten for å bygge den planlagte fergefri E39-brua over Langenuen i aluminium i stedet for i stål. Prosjektet, der også Dr. Techn. Olav Olsen, Hydal Aluminium Profiler, DnV-GL, SINTEF og NTNU er partnere, skal gå fram til 2023.
Første del av prosjektet ble avsluttet med en rapport konsulentselskapet Dr. Techn. Olav Olsen laget for Vegvesenet, som konkluderte med at byggekostnadene vil bli omtrent like store om man bygger brukassene av aluminium i stedet for av stål. Også kvalitetsmessig konkluderer rapporten med at aluminium kan konkurrere med stål. I den neste delen av prosjektet skal man forske videre på en del teknologiske sider ved bruken av aluminium, forteller Furu.
– I Langenuen-prosjektet kom det opp en del problemstillinger knyttet til utmattingsrespons og stabilitet på ei slik hengebru, og rapporten etterlyser en del data rundt dette, som vi nå skal få fram, sier han.
Ny kontrakt: Grunnarbeidene må være ferdige før aluminiumsbrua heises på plass i 2025
Mange fordeler
Men med en beregnet besparelse på anslagsvis 14 millioner kroner på en 1200 meter lang firefeltsbro til om lag fem milliarder kroner, er det ikke først og fremst investeringskostnadene som gjør det interessant å bruke aluminium for å spare penger. De store besparelsene kommer når man ser på livsløpskostnadene til bruene, forklarer Furu.
– Grovt sett regner man med at det koster like mye å vedlikeholde ei bru gjennom bruas levetid, som det koster å bygge den. Men ei aluminiumsbru vil være tilnærmet vedlikeholdsfri. Den behøver ikke å males for å hindre korrosjon, og metallet vil heller ikke ødelegges av sjøvann og tøffe værforhold, sier han.
Miljømessig er det også mange fordeler med aluminium. Det egner seg svært godt for resirkulering, og å framstille produkter basert på resirkulert aluminium krever bare fem prosent av energien sammenlignet med å produsere ny primær-basert aluminium.
– Men norskprodusert aluminium er også et relativt miljøvennlig materiale, ettersom det produseres ved hjelp av vannkraft, sier Furu.
Han påpeker at samtidig som aluminium er en viktig norsk eksportartikkel, så eksporterer Norge stort sett halvfabrikata i dag.
– Å utvikle kunnskap om konstruksjon med aluminium hjelper oss ikke bare å bygge bruer. Det kan også gjøre det mulig å videreforedle aluminium til produkter innen blant annet fiske- og havbruksindustrien, og på den måten øke verdien av aluminiums-produktene som eksporteres ut av Norge, sier Furu.
Regjeringen vil ta regningen for brukollapsen på Tretten
Erfaringer fra offshore
Det er allerede bygget mindre aluminiumsbruer, blant annet Saguenay River-brua i Canada fra 1950 og Forsmobrua på fylkesvei 241 i Nordland fra 1995, men som byggemateriale har aluminium først og fremst fått bevist sine gode egenskaper gjennom 30 år på oljeinstallasjoner i havet utenfor Norge.
– Aluminium har vært brukt til bygging av boligkvarterene på oljeinstallasjonene siden Snorre-plattformen ble bygget i 1991, så vi begynner å få endel erfaringsdata fra offshoreindustrien, sier Furu.
Og erfaringene viser at med riktig aluminiumslegering, vil vedlikeholdsbehovet være minimalt.
– Vi ser at aluminium står seg utrolig godt mot sjøvann, og når aluminiumsproduktene tåler forholdene på oljeinstallasjoner til havs, vil de også være godt motstandsdyktig mot forholdene ei bru blir utsatt for, sier Hydros forskningssjef.
Får sterk kritikk etter forbud: – Som å slutte å bygge fly fordi et fly har styrtet
Har funnet fabrikktomt
I rapporten fra utviklingsprosjektet har man sett på flere måter å bygge ei aluminiumsbru på - to metoder med ekstruderte profiler og en med plater. Furu regner med at alle metodene kan være aktuelle å bruke på forskjellige deler av konstruksjonen, hvis Langenuen-brua skal bygges i aluminium.
.jpg)
Furu sier at erfaringene med den laserstyrte sveiseteknologien det forskes på i forbindelse med stålbruer, vil være nyttig også ved bygging av bruer med aluminium. Det betyr at man vil kunne anlegge en fabrikk i nærheten av brustedet, og frakte moduler til brustedet med helikopter eller båt.
I rapporten har man identifisert en mulig tomt for brufabrikken som kan brukes til byggingen av Langenuen-brua, ved Onarheim på Tysnes, 35 kilometer fra krysningsstedet ved Langenuen. Her vil moduler på inntil 120 meter kunne bygges på samlebånd i en midlertidig fabrikkhall.
– Det er en tomt med stort areal og dypvannskai, så den vil egne seg godt, sier Arne Ottesen som er leder for nye markeder i Leirvik.
Ble advart: – Ingen tok ansvar for å avklare hva risikoen betydde
Vil bygge aluminiumsbru nummer to
Leirvik er en av deltagerne i utviklingsprosjektet rundt Langenuen-brua, og har gjennom byggingen av blant annet Forsmobrua og en rekke boligmoduler for offshoreindustrien god erfaring med å bruke aluminium til å bygge store konstruksjoner.
Leirvik håper for øvrig snart å bygge sin og Norges andre komplette aluminiumsbru. De jobber blant annet med et tilbud på bygging av ny Teita bru på fylkesvei 5735 ved Gloppen i Vestland, opplyser Ottesen.
Dette prosjektet har ikke noen direkte tilknytning til utviklingsprosjektet rundt brua over Langenuen, men om de får oppdraget vil Leirvik blant annet bruke det til å teste ut nye sveiseroboter som selskapet skal sette i drift fra september/oktober i år.
Alvorlige skader på E39-bru – stengt med umiddelbar virkning
