Folk i Norge kommer å kjøre mer bil i 2050, ikke mindre, ifølge transportforskere. Særlig er det lengre turer som ventes å få en økning.
Ifølge Aftenposten antas økningen i bilkjøring spesielt å gjelde avstander over 7 mil.
Samtidig ventes det å bli mindre sykling, gåing og bruk av buss, mens togandelen antas å være like stor som i dag. Opplysningene er hentet fra ferske forarbeider til Nasjonal transportplan for 2022–2033.
Det ventes å gå i motsatt retning med flytrafikken, der andelen av alle reiser over 7 mil antas å falle fra 30 prosent i 2018 til 24 prosent i 2050.
Sjokktall: Strekning mellom Oslo og Bergen blir 10 milliarder dyrere
87 prosent av veksten på vei
I rapporten, «Oppdrag nummer 3», med forarbeider til Nasjonal Transportplan går det fram at prognosene for 2050 viser betydelig vekst i transportvolum, men små endringer i fordelingen av transportmiddel.
Ifølge rapporten tilsier prognosene en økning på 21 millioner personkilometer fram mot 2050. Den største andelen persontransport foregår på vei, og 87 prosent av volumveksten vil komme her (bilfører, bilpassasjer og buss).
For godstransport vil sjøtransport utgjøre den største andelen, og også ha den største volumveksten.
Men den største relative veksten i godstransport vil komme på vei. Veiens markedsandel er forventet å øke fra 19 til 22 prosent i perioden. Gods på jernbane er forventet å opprettholde sin andel av transporten på 4 prosent.
Rapporten er laget av Statens vegvesen, Nye Veier, Avinor, Jernbanedirektoratet og Kystverket, mens NVE, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Miljødirektoratet og Sjøfartsdirektoratet har vært spurt til råds i arbeidet. Rapportens kildeoversikt viser at også forskning fra Transportøkonomisk Institutt har blitt brukt i rapporten, blant annet til framskriving av utviklingen innen person- og godstransport.
Fem tiltak for mer klimavennlig vedlikehold av fylkesveiene våre
Utfordringer landet rundt
I rapporten blir Norges hovedtransportveier delt inn i åtte korridorer, og beskriver blant annet utfordringene i disse korridorene fram mot 2050.
I korridor 1 (Oslo-Svinesund) er hovedutfordringen å sikre et effektivt og velfungerende transportsystem for de store reisestrømmene inn mot Oslo, men også ha tilstrekkelig kapasitet for grensekryssende gods- og persontransport.
Korridor 2 (Oslo-Ørje) er spesielt viktig for trafikk i retning Karlstad og Stockholm. Dagens trafikkvolum og forventet vekst er lavere enn for korridor 1, men tilstanden på vei og jernbane er generelt dårligere rustet til å møte den estimerte veksten.
Korridor 3 (Oslo Stavanger) knytter sammen en rekke større bo- og arbeidsmarkeder. Deler av korridoren har kystnære byer og tettsteder, mens hovedferdselsårene for vei og bane ligger lengre inne i landet. Dette gir utfordringer for effektive tilbringertjenester til kollektivtrafikk på hovedveinett og jernbane.
Korridor 4 (Stavanger-Trondheim) har dårlig kvalitet på deler av veinettet og mange ferjestrekninger, noe som gir lang reisetid og høye transportkostnader. Dette gjør at fly blir foretrukket selv på ganske korte strekninger. Det er flere strekninger med store skred- og flomutfordringer, hvor det er lange omkjøringsruter når veier blir stengt.
I korridor 5 (Oslo-Bergen) er hovedutfordringene lange framføringstider, flaskehalser inn mot byene, ras- og skredutsatte partier og høyfjellsproblematikk. I vest gir manglede redundans og lange omkjøringsveier et sårbart transportsystem. Liten kapasitet på bane og lav kvalitet på deler av veinettet gir lange framføringstider for gods.
Korridor 6 (Oslo-Trondheim) er viktig for trafikken mellom Oslo og Trondheim og Nord-Vestlandet, men også trafikken som skal videre nordover mot Bodø. På vei er utfordringen lav kapasitet og kjørehastighet inn mot og gjennom de største byområdene. Det er også høyfjellsoverganger med utfordringer for framkommelighet på vinterstid. Flere steder er utsatt for flom og skred, og det er lange omkjøringsruter.
I korridor 7 (Trondheim-Bodø) er høye transportkostnader for gods, lav veistandard, lange reisetider og kapasiteten inn mot byområdene hovedutfordringene. Transportsystemet er sårbart med lite redundans og lange omkjøringsveier. Dette øker utfordringene som følger av skred, flom, og værutsatte høyfjellsstrekninger.
Korridor 8 (Bodø-Kirkenes) er preget av lange avstander. Det gjør sjø- og lufttransport viktig. Veitransport er sentralt for lokal- og regional transport. Det er utfordringer med lav veistandard, kolonnekjøring og stengte veier vinterstid. Mange strekninger mangler omkjøringsveier på det norske veinettet, slik at man må kjøre om Sverige eller Finland.
Mer vannkraft og strømsparing vil gi kraftoverskudd fram mot 2050
