– Erfaringene med metoden har vist seg godt egnet for å forsterke bærelaget på fylkesveiene. På strekninger hvor finstoffinnholdet er for stort, freses det inn pukk. Samtidig tilføres det et stabiliserende materiale, enten i form av kalk, sement, lignin eller skumbitumen, forteller dekkeansvarlig hos Statens vegvesen i Region øst, Torgrim Dahl, til Veier24.
Når så stabiliseringen er gjort, legges det ny asfalt på toppen.
Nå har det vært anbudsåpning på den store kontrakten som Akershus fylke har lagt ut for forsterkning av fylkesvegstrekninger rundt om i hele fylket, og åpningsprotokollen forteller at Peab Asfalt Norge ligger an til å få det spesielle oppdraget.
| Her er tilbyderne: | Tilbudssum ekskl mva |
|
Peab Asfalt Norge
|
60.846.709 |
| Veidekke Industri | 62.196.123 |
| Skanska Industrial Solutions | 64.322.987 |
| NCC Industry | 70.135.396 |
Torgrim Dahl opplyser at Akershus er av de fylkene som i størst grad har rustet opp veinettet ved hjelp av dypstabilisering, noe de startet med i 2013. Siden den gang har budsjettene til formålet gradvis økt, og er altså i 2019 på rundt 60 millioner kroner.
Han forteller også at de i forkant av dypstabilisering har kjørt georadar på strekningene for å få en oversikt over dekketykkelsen.
– Der hvor asfalten er for tykk, blir den frest av i en egen prosess, kjørt bort og senere gjenbrukt. På tynnere asfalt fresen asfalten inn i bærelagsmaterialene, sier Dahl.
Fakta: Dette er dypstabilisering
- Dypstabilisering av veg er i prinsippet gjenbruk av materialet i vegen. Arbeidet skjer med en stabiliseringsfres, og kombineres som oftest med tilsetting av vann, kjemikalier og/eller bindemidler. Rask og riktig komprimering i etterkant er viktig for å få et godt resultat.
- Som oftest er det vegdekket og deler av bærelag som gjenbrukes i prosessen, vanligvis i 20-30 cm dybde.
- Er det snakk om dårlig, tykt eller ujevnt asfaltdekke, kan det være aktuelt å forfrese dekket før dypstabilisering.
