14. og 15. april tro Tokvam til med sitt SnowShow, dels med en samling i Fjellhallen i Gjøvik første dag og dels med fabrikkbesøk og mange aktiviteter på lørdag.
Første dag inneholdt foredrag om avtalerett, kvaliteten på brøytingen, og hva som er viktig for framtidens veivedlikehold. Og ifølge en liten bransjeundersøkelse er den største utfordringen for veiholdet i framtiden denne: Vekslende vær.
Men dette var ikke et Tokvam-arrangement, ifølge Finn Kristian Tokvam, som Veier24 snakket med under arrangementet.
– Dette er et bransjearrangement, særlig rettet mot de som driver med lavhastighetsbrøyting, for eksempel med traktor og i byer eller hos private. Her er mange små og mellomstore entreprenører, sier han.
Rundt 100 var til stede. Og arrangøren måtte bare notere seg at det ikke klaffet helt med datoen, for været gjorde at en del påmeldte besøkere måtte ut og brøyte og dermed måtte meldte forfall til det hele.
Men for de som var der så håper Tokvam at de kan bli med på å få myndighetene til å forstå betydningen av god og riktig veidrift. Når veieierne legger opp til for dårlig standard på særlig vinterdriften, så innebærer det store utgifter på andre områder for samfunnet.
– Vi ønsker å ta tak i det. Det er viktig for bransjen å pushe på de som lager budsjettene for veiholdet, og få til å forstå problematikken. Se for eksempel på helsebudsjettene i Norge i forhold til snøbrøytingen. Hvordan føret er i byer og tettsteder henger sammen med antall lårhalsbrudd og tilhørende kostander for helsevesenet. Dette er et forhold som henger sammen i virkeligheten, men som ikke henger sammen i budsjettene som de forskjellige etatene opererer med, sier han til Veier24.
– For de store veiene finnes det mye data som forteller om omfanget av strøing og brøyting og effektene og konsekvensene av det. Men etter det vi vet finnes det ikke tilsvarende data for veiene med lavere trafikkmengde og for byene. Myndighetene må se og forstå poenget: Et hoftebeinsbrudd koster samfunnet noe sånt som 1,3 millioner kroner, etter de opplysningene jeg har sett. 9000 slike skader i året betyr utgifter på 11,7 milliarder kroner. Mer og bedre veidrift kan redusere omfanget av skadene, og det er et poeng som jeg synes myndighetene bør skjønne, sier Tokvam.
Han trekker fram et konkret eksempel i nærheten: Industriparkene på Raufoss, med digre utearealer som hele tiden er strøkne og trygge å ferdes på, samme hvor dårlig været er eller har vært.
– Det er bedrifter som måler HMS nøye, og som utmerket vet at en personskade koster penger. Dette er konkurranseutsatte bedrifter, men de velger altså å bruke mye penger og ressurser på brøyting og strøing, rett og slett fordi det lønner seg for dem å tenke preventivt, sier Tokvam.
– Men de offentlige etatene har ikke tatt jobben med å gjøre det samme regnestykket. Det er akkurat det som vi trenger å få på dagsorden. Vi kan gjøre jobben med å påvirke myndigheter og politikere, men da må vi få med oss bransjen, sier han.
Europa ligger an til å tape kjernekraft-kappløpet
