Møre og Romsdal fylkeskommune kunngjorde i juni 2016 en såkalt «konkurranse med forhandling» om driften av to fergesamband som er en del av fylkesvegene:
- Hareid-Sulesund, med varighet fra og med 2019 til og med 2030.
- Sykkylven-Magerholm, med varighet fra og med 2020 til og med 2030.
Fylkeskommunen hadde satt en rekke tildelingskriterier, og vi kan nevne noen: «Pris» og «Miljøbelastning fra driften av «Sulapakken»» skulle telle henholdsvis 80 og 20 prosent. Sistnevnte kriterium var inndelt i underkriteriene «Energibruk» (talte 7,5 prosent), «CO2 utslipp» (talte 7,5 prosent) og «NOx utslipp» (talte 5 prosent).
Leverandørene skulle blant mange andre krav også gjøre rede for en rekke av egenskapene til de påkrevde reservefartøyene i fergesambandene.
Og det var akkurat det som ble det omstridte temaet.
Fikk fem anbud
Det kom inn fem anbud. Etter poenggivning og utregning på basis av anbudene så endte fylkeskommunen opp med å tildele Norled 99,10 poeng, mens Fjord1 fikk 99,62 poeng.
Fylket valgte Fjord1, som hadde et anbud på cirka 2,6 milliarder kroner. Fergeselskapet la opp til å ha et reservefartøy for 2019 og et annet for den resterende perioden fra 2020. Som vedlegg til tilbudet fra Fjord1 fulgte en såkalt GA-plan og en fartøysspesifikasjon for de tilbudte reservefartøyene.
Men Norled mente altså at Fjord1 hadde gitt for dårlige eller sparsomme opplysninger på en del områder. Etter en del korrespondanse fram og tilbake endte saken i retten. I april 2017 tok Norled saken til Romsdal tingrett og krevde midlertidig forføyning, men kom ingen vei med det.
Kontrakt mellom fylket og Fjord1 ble inngått i mai 2017.
Norled brakte saken inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (Kofa) i november 2017.
"Vesentlige avvik"
De aktuelle reservefartøyene til Fjord1 oppfylte blant annet ikke kravspesifikasjonen for universell utforming, mente Norled. Det var til og med snakk om vesentlige avvik. Fjord1 skulle derfor ha vært avvist fra konkurransen, og fylkeskommunen brøt regelverket ved ikke å avvise Fjord1 sitt tilbud. Mente Norled.
Fylkeskommunen mente på sin side at spørsmålene som ble reist i klagen til Kofa allerede var prøvd i saken for tingretten.
«Når det skal vurderes om klagen klart ikke kan føre frem, vil det være naturlig å se hen til tingrettens vurdering av de aktuelle spørsmålene i forføyningssaken, særlig fordi kjennelsen er avsagt etter muntlige forhandlinger med umiddelbar bevisførsel og den opplysning av saken det innebærer,» mente fylkeskommunen, og syntes at klagen strengt tatt derfor burde være uhensiktsmessig for behandling i Kofa.
Kofa var ikke helt enig i det, og fant det riktig å behandle saken.
Om universell utforming av reservefartøy: Kofa fant at det framgikk av konkurransegrunnlaget at dokumentasjon for at fartøyene oppfyller kravene til universell utforming skulle foreligge senest innen fartøyet settes inn i ruteproduksjon.
Nemnda kommer til at fylket hadde gjort de undersøkelser som burde gjøres, og hadde ikke plikt til å gjøre ytterligere undersøkelser.
Kofas konklusjon fra 5. februar i år: Møre og Romsdal fylkeskommune har ikke brutt regelverket for offentlige anskaffelser.
Men: Ikke både-og
Den som vurderer å ta en sak inn for Kofa bør merke seg følgende: Klagenemnda bemerker som nevnt at denne saken tidligere har vært behandlet i tingretten i forbindelse med Norleds begjæring om midlertidig forføyning.
«En slik forutgående behandling av saken i domstolene vil etter omstendighetene kunne gjøre saken, eller deler av den, uhensiktsmessig for behandling i klagenemnda,» skriver nemnda.
Det var altså ikke tilfellet i denne saken, men selve prinsippet er det verdt å være oppmerksom på: Har en sak vært i retten først, så er det ikke sikkert at du kan regne med å få den behandlet i Kofa etterpå.
