DRIFT OG VEDLIKEHOLD

Entreprenører fikk minst 6,3 millioner i bøter for dårlig vinterdrift forrige sesong

Entreprenørene i Trøndelag og Nord-Norge får flest og størst smekk på fingrene fra Statens vegvesen.

Broyting
Broyting Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix
27. juli 2018 - 11:16

Norske entreprenører er blitt ilagt minimum 6.350.000 kroner i bøter i driftskontraktene for vintersesongen 2017/18.

Vegvesenet liker ikke uttrykket bøter, men kaller det «trekk» eller «sanksjoner.» Poenget er uansett at entreprenørene må betale for feil og mangler i henhold til kontrakten.

For å sette kronetallet på drøye 6,3 millioner kroner i relieff, så kan vi sammenligne med vinteren 2015/16: Da fikk entreprenørene opp mot ti millioner kroner i bøter på landsbasis. Den gang var det region midt som pekte seg ut med 3,8 millioner kroner i bøter. Og det var kontraktene Malvik-Sælbu-Klæbu og Trondheim som skilte seg ut, med over halvannen million kroner i bøter for hver kontrakt.

Tyngst i nord

For vinteren 2017/18 forekommer det en del sanksjoner i regionene øst, sør og vest, men beløpene er gjennomgående små. Kun kontraktene Romerike midt og Follo peker seg ut med forholdsvis store bøter.

Nord for Dovre har det vært strammere i vinter.

Ut fra de foreløpige tallene skiller noen kontrakter i Trøndelag seg ut, og står for nesten alle bøtene i region midt:

* Malvik – Selbu – Klæbu-kontrakten (13 trekk og 395.000 i bøter)

* Trondheim ytre-kontrakten (9 trekk og 505.000 i bøter)

* Stjørdal (9 trekk og 345.000 i bøter)

 Fleste trekk i Indre Troms

Sist vinter er det helst et par kontrakter i region nord som peker seg sterkest ut.

* Kontrakten i Lofoten er landets høyest bøtelagte driftskontrakt sist vinter, med 17 sanksjoner og 765.000 i bøter.

* Indre Troms-kontrakten fikk hele 32 sanksjoner og her måtte entreprenøren ut med drøye 600.000 kroner.

– Indre Troms-kontrakten var ny for entreprenøren i år, og det var mye som ikke var på plass i starten av kontrakten. Så det ble både administrative trekk og trekk for utførelse, forteller Knut Øvervoll i Vegvesenets vegavdeling i Troms.

Jarle Johansen er Vegvesenets byggeleder for kontrakten i Indre Troms, og kommenterer saken slik:

– Det dreier seg om mangelfull forberedelse. Hovedleverandør manglet utstyr når sesongen startet, og det samme gjorde underleverandørene og alle kom på etterskudd. Vi ønsker at vegdriften skal gå smertefritt, men når den ikke gjør det, så har vi ikke andre alternativer enn å tildele sanksjoner. Og vi hadde jo verdens fineste vinter, det fantes nesten ikke snø fra 15. januar og langt ut i mars. Noen mener det er 80 år siden vi hadde en slik vinter, sier han.

LES OGSÅ: Statens vegvesen hever driftskontrakt med entreprenør i Follo

Spesiell kontrakt i Lofoten

Lofoten-kontrakten er spesiell, siden det er en såkalt byggherrestyrt kontrakt. Driftskontrakten er oppdelt i tre mindre vinterdriftkontrakter (og flere sommerkontrakter) som lokale entreprenører håndterer. Tor Ivar Johnsen er Vegvesenets prosjektleder i Midtre Hålogaland.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Schneider Electric
Forenkler bærekraftsrapportering i datasentre
Forenkler bærekraftsrapportering i datasentre

– Var det særs mye og dårlig vær i Lofoten i vinter?

– Nei, det kan vi ikke si. Trekkene skyldes blant annet at entreprenørene har vært for sent ute, og vi har dessuten påpekt en del friksjonsforhold og snødybde. Og det har vært en del utskifting av folk i Lofoten, det kan være en delårsak, sier Johnsen.

– Lofoten er en byggherrestyrt kontrakt, men sanksjonene sist vinter har ingen sammenheng med det. Med en slik kontrakt har vi mer personell ute på vegen for å kontrollere, men ikke så mye mer enn i vanlige driftskontrakter – vi har jo alle samme instruks å forholde oss til.

– Hva tror du om neste vintersesong?

– Poenget vårt er å få best mulig resultater ute på vegen. Der skal entreprenøren bidra. Vi har hatt denne type kontrakt siden 2015, og entreprenørene har hatt flere forbedringsmuligheter - som de skal ha. Når vi kommer i en situasjon hvor vi ikke har fått de forbedringene som vi ønsker, så må vi reagere slik. Det er snakk om en kontinuerlig rettledning, dette, sier Johnsen.

Som en illustrasjon på at tallene ikke er fullstendige: Nabokontrakten Vesterålen er også byggherrestyrt. Etter tallene som er oppgitt pr 30. mai har det ikke vært gitt trekk der for sist vintersesong. Men ifølge Johnsen er det gitt trekk på rundt 100.000 kroner som ikke er endelig registrert.

 «Trekkene kommer i driftsår 2»

I region vest er det Rune Henning Skår som sitter på tallene for regionen. Her er det kun gitt 19 trekk og snaue 400.000 kroner i bøter for sist vinter, men ifølge Skår er det omtrent like mange saker som ennå ikke er avgjort, så tallet kan bli høyere.

– Vi hadde en særdeles lang og streng vinter, som stilte entreprenørene overfor uventede, men påregnelige forhold. Så det er det det er en del diskusjon om nå, forteller han.

– Vårt mål med trekkene er ikke å straffe, men å få til forbedring. Hvis entreprenøren får til en forbedring av arbeidet, så gir vi i utgangspunktet ikke trekk, sier han.

– Det er som regel i driftsår to av kontraktsperioden at trekkene kommer. Da blir driften en syretest på forbedringene som er gjort fra første år. Om tabbene gjentar seg, så koster det entreprenørene en del, sier han.

Oversikten viser trekk og sanksjoner for vinterdriften sesongen 2017/18:

Vis mer
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.