Nye Veier og klimaorganisasjonen Zero har laget en liste på 85 konkrete tiltak som vil gjøre det mulig å bygge vei mer klimavennlig.
Nye Veier og klimaorganisasjonen Zero har laget en liste på 85 konkrete tiltak som vil gjøre det mulig å bygge vei mer klimavennlig. (Illustrasjonsfoto: Paul Kleiven/NTB Scanpix)

Konkrete råd fra planlegging til drift

Disse 85 tiltakene skal gjøre det mulig å lage verdens mest klimaeffektive vei

Nye Veier og Zero har laget smørbrødlista som skal kutte klimautslippene fra vei med mer enn 40 prosent.

Bygging av infrastruktur - som vei - er en betydelig kilde til utslipp av klimagasser. Zero og Nye Veier lanserer nå en lang liste over konkrete klimatiltak i anleggssektoren som viser hvordan en kan gjøre store kutt i disse utslippene.

Listen som inneholder 85 tiltak som kan settes i verk fra man begynner planleggingen av en vei, og omfatter alle deler av veiprosjektet til veien er ferdig bygget og settes i drift. 

I følge Nye Veier og Zero er visjonen bak tiltakslisten å bygge verdens mest klimaeffektive vei.

De skriver i en felles melding at de har samarbeidet siden 2018 med å finne fram til disse klimaløsningene for anleggssektoren, og at de har vært i kontakt med bransjen og fagmiljøer for å komme fram til tiltak som kan settes i verk allerede i dag, og tiltak som kan bli aktuelle etter hvert som ny teknologi åpner for enda flere klimavennlige løsninger.

Klimakur 2030 og en rekke andre rapporter og utredninger har synliggjort potensialet for utslippsreduksjoner i anleggssektoren - både innen byggingen, materialvalg, og drift og bruk av infrastruktur - og det er viktig at denne bransjen også gjennomfører klimatiltak, skriver Nye Veier og Zero.

Les også

Håper lista vil inspirere bransjen

– Nye Veier har mål om å redusere klimagassutslipp med 40 prosent fra bygging av vei, og 75 prosent fra drift av veiene, innen 2030, sier Anette Aanesland, administrerende direktør i Nye Veier.

Hun håper listen fra Zero og Nye Veier kan inspirere alle ledd i planlegging og bygging av vei til å redusere utslippene av klimagasser.

Nye Veier og Zero arrangerte fredag et digitalt frokostseminar om tiltakene for klimareduksjoner i anleggsbransjen, hvor samferdselsminister Knut Arild Hareide, administrerende direktør Anette Aanesland i Nye Veier og vegdirektør Ingrid Dahl Hovland i Statens Vegvesen innledet, i tillegg til representanter for Skanska, Veidekke, Norconsult, Foamrox, Becker og Zero.

Et opptak av seminaret kan ses her:

Fra planlegging til bruk

Lista over klimatiltak starter med planleggingsfasen og krav en byggherre kan stille før veiprosjektet settes i gang.

Nye Veier påpeker at planfasen og trasévalg er avgjørende for hvor store utslipp veiprosjekter fører til. Både lengden av traséen, kurvatur og sammensetningen mellom bro, tunnel og vei i dagen har stor påvirkning på det endelige klimagassregnskapet. Det er derfor viktig å identifisere gode løsninger for disse tingene i tidlig fase av et prosjekt.

1 Lag et klimagassbudsjett for prosjektet så tidlig som mulig. Dette vil gi verdifull styringsinformasjon ved å vise hvilke konsekvenser ulike valg får for utslippene.

2 Integrer klimatall i sentrale planleggingsverktøy, som f.eks. BIM.

3 Gi klimagassberegninger tyngde i beslutningsprosesser angående trasévalg.

4 Samarbeid på tvers av disipliner og roller i tidlig planfase, f.eks. gjennom workshop hvor man vurderer ulike klimatiltak e.l.

5 Legg til rette for tidlig involvering av entreprenører og leverandører gjennom f.eks. leverandørutviklingsprogram, leverandørkonferanser, innovative anskaffelser, FOU-prosjekter e.l.

6 Se etter muligheter for god massebalanse. Jo flere masser som kan brukes i samme prosjekt eller i andre prosjekter i nærområdet, jo mindre behov for transport og lagring av masser utenfor anlegget.

Les også

  • Tiltak en byggherre kan sette i verk for å  redusere klimagassutslippene:

7 Still krav om klimagassbudsjetter i anskaffelsene, og spesifiser format på budsjettene for rettferdig sammenligning.

8 Sett et minimumskrav for hvor stor utslippsreduksjon tilbydere må forplikte seg til å oppnå, sammenlignet med et utgangspunkt spesifisert av byggherren. (f.eks. 20 %, 30 % eller mer).

9 Gi «klimabonus» ved god måloppnåelse på klimagassreduksjon.

10 Bruk klimagassutslipp aktivt som en måte å vurdere tilbyderne opp mot hverandre i anskaffelser.

11 Still krav om klimagassregnskap fra leverandører.

12 Still krav om EPD for innsatsfaktorer benyttet i anlegget.

13 Still krav om at klimagassreduksjonen oppnås, dokumentert med klimagassregnskap, for at andre bonuser i kontrakten skal utløses.

14 Vurder å stille krav om spesifikke klimatiltak, f.eks. fra listene i dette dokumentet, men gi også leverandører mulighet til å spille inn hvilke tiltak som er mest kostnadseffektive.

Les også

 

Design og prosjektering

I design/prosjekteringsfasen gjøres det mange valg som har store konsekvenser for veiens klimafotavtrykk. Materialvalg, mengder og byggemetoder avgjør de totale utslippene, og størstedelen av utslippene er normalt knyttet til materialproduksjon, utenfor byggeplassen. Nye Veier og Zero mener at så lenge funksjon og sikkerhet ivaretas, bør materialer velges ut fra målet om å minimere klimagassutslipp både under byggingen og i forbindelse med driften av veistrekningen. Neste bolk av tiltakslista tar for seg de viktigste materialene som brukes til å bygge vei med i dag: asfalt, stål og betong.

Tiltak som omfatter asfalt, og som kan gjøres med dagens teknologi:

15 Optimaliser for lengst mulig bruk av asfalten før reasfaltering, for eksempel ved å bruke slitesterk asfalt.

16 Optimaliser produksjonen for redusert materialbruk.

17 Bruk resirkulert asfalt i størst mulig grad.

18 Bruk asfalt produsert med fornybar energi.

19 Bruk tørt tilslag for å oppnå god fyringsøkonomi.

20 Bruk lavtemperaturasfalt.

21 Se på mulighetene for gjenbruk av masser fra veilinjen til produksjon av asfalten.

22 Bruk pukk og grus med lavest mulig utslipp fra produksjon.

23 Sett opp eget asfaltverk på anleggsplassen for å redusere transportavstand.

24 Bruk fossilfri teknologi til drift av asfaltverk.

  • Mulig videreutvikling:

25 Sammen med leverandør/entreprenør utvikle asfalt basert på biobitumen eller annen bioerstatning.

26 Erstatte asfalten på sykkel- og gangveier med alternativer som f.eks. prefabrikerte elementer av resirkulert plast.

27 Forskning og utvikling for å oppnå asfalt med lengre holdbarhet, høyere resirkuleringsgrad og lavere utslipp generelt.

Les også

Tiltak som omhandler bruken av stål: Det jobbes med å utvikle metoder og teknologier som skal gjøre det mulig å bygge brukasser av aluminium, der man i dag bruker stål. Man er også i ferd med å teste ut ny sveiseteknologi som vil gjøre det mulig å produsere bruene - enten de bygges i stål eller aluminium der bruene skal stå. Listen Nye Veier og Zero har laget for tiltak som omfatter bruken av stål, tar imidlertid ikke for seg bruk av aluminium spesielt:

28 Bruk en høy andel resirkulert stål i armering.

29 Benytt stål med lavest mulige utslipp fra produksjonen.

30 Bruk en andel resirkulert stål også i konstruksjoner.

  • Mulig videreutvikling:

31 Optimalisere armering ut ifra behov og belastning.

32 Øke mengden resirkulert stål i konstruksjonsstål.

33 Utvikle andre metaller til armering, slik at totalutslippet reduseres.

34 Dersom det kreves jomfruelig stål, benytte jomfruelig stål produsert uten utslipp når det blir tilgjengelig (produsert med f.eks. hydrogen).

Les også

Tiltak som omfatter betong, og som kan gjøres med dagens teknologi:

35 Bruk betong med lavkarbonklasse A, B, pluss eller ekstrem der dette kan leveres.

36 Bruk lavkarbonbetong og ferdigelementer med lavest mulig klimagassutslipp fra produksjon.

37 Bruk betong produsert med fornybar energi. Mulig videreutvikling:

38 Ta i bruk alternative, mindre utslippsintensive, materialer til betong der dette er mulig.

  • Mulig videreutvikling

39 Bruke betong produsert med karbonfangst og -lagring (CCS)når dette kommer på markedet (trolig i 2024).

40 Utvikle andre, mindre utslippsintensive, bindemidler i betongen.

41 Forske på optimalisering av brukonstruksjoner.

42 Utvikle og test alternative materialer for frostsikring i tunnel (et lovende eksempel er bruk av skumglass).

43 Videreutvikle og tilgjengeliggjøre biobasert og/eller resirkulert XPS som isolasjon i tunneler, etterspør så lave utslipp som mulig.

Les også

Planlegging av drift og vedlikehold

Mange av premissene for anleggets klimagassprestasjon legges i Planleggings- og designfasen legger mange av premissene for utslippene som genereres når anlegget står klart og skal driftes og vedlikeholdes. Nye Veier og Zero påpeker derfor at det er viktig å ha driftsfasen med i planleggingen.

De skriver at livssykluskost bør brukes sammen med livssyklusanalyser for å kartlegge de beste løsningene. Noen designtiltak som gir kan gi mindre utslipp ved drift av veistrekningen, er:

44 Innfør løsninger for egenproduksjon av strøm til drift av utstyr.

45 Bruk led-belysning med dimmere i veier og tunneler.

46 Bruk elektrisk utstyr med lavt strømforbruk.

47 Bruk så slitesterk asfalt som mulig for å redusere hyppigheten av reasfaltering.

48 Bruk driftstekniske løsninger som optimaliserer logistikk/kjørelengde.

Klimatiltak i byggfasen

I byggfasen gjøres det også mange valg som har store konsekvenser for klimafotavtrykket til et veiprosjekt. Nye Veier og Zero peker blant annet på at ulike motorteknologier i anleggsmaskiner medfører ulike klimagassutslipp, og at gode løsninger for sprengning og massetransport kan redusere utslippene, og neste bolk i tiltakslista tar for seg klimatiltak innen disse områdene.

  • Tiltak som omfatter maskiner og utstyr, og som kan gjøres med dagens teknologi:

49 Sørg for elektrifisering av tunnelrigger.

50 Bruk elektrifisert ventilering av tunnel.

51 Bruk elektriske anleggsmaskiner der det er tilgjengelig.

52 Bruk elektriske borerigger.

53 Bruk bærekraftssertifisert biodrivstoff som ikke er fremstilt fra palmeolje på anleggsmaskiner der utslippsfrie løsninger ikke er tilgjengelig eller konkurransedyktige.

54 Bruk fossilfri betongherding.

55 Bruk enøk-optimalisere vifter og ventilasjon.

  • Mulig videreutvikling:

56 Bruke batterisystemer som sikrer strøm/effekt-topper til lading av maskiner og drift av brakker osv.

57  Ha en fullstendig infrastruktur og lademuligheter for en utslippsfri anleggsplass.

58 Bruke flere elektriske maskiner.

59 Bruke hydrogenaggregat eller lignende til strøm og varme.

60 Bruke automatiserte anleggsmaskiner som maksimerer effektivitet og reduserer energiforbruket.

Les også

  • Tiltak innen massetransport, som kan gjøres med dagens teknologi:

61 Bruk bærekraftig biodrivstoff i forbindelse med massetransport.

62 Optimaliser og minimer massetransporten.

63 Gjenbruk så mye masser som mulig, så nærme som mulig i samme prosjekt eller i andre prosjekter i nærområdet.

64 Test og sorter massene for å sikre at høykvalitetsmasser kan gjenbrukes - enten i linja, eller i andre prosjekter.

  • Mulig videreutvikling:

65 Digitalisere logistikken for å sikre fulle biler.

66 Ha en ordning som koordinerer returlast.

67 Bruke utslippsfrie (elektriske med batteri eller hydrogen) biler for massetransport.

68 Bruke alternative transportmåter for masse, f.eks. båt, transportbånd e.l.

Les også

  • Tiltak i forbindelse med sprengning, som kan gjøres med dagens teknologi:

69 Bruk elektroniske tennere.

70 Sørg for en bedre beregning av sprengningsprofiler for å redusere behovet for sprengning.

71 Digitaliser planleggingen.

72 Bestill sprengstoff med EPD.

73 Benytt fordemming ved ladning av hull i tunnel for å minimere energitap fra sprengstoff.

  • Mulig videreutvikling:

74 Optimalisere sprengning til nye produkter og teknologi.

75 Bruke prosess-simulering av sprenging.

76 Opprette en database med digitalisering av tidligere sprenginger for optimalisering av planlegging og gjennomføring.

Les også

Tiltak innen drift og vedlikehold

Driftsstiltak omhandler utslippene knyttet til drift av infrastruktur etter at den er bygget. NTP har som mål at disse utslippene skal kuttes med 50 prosent innen 2030, og de ni siste klimatiltakene tar for seg drift og vedlikehold av veien.

  • Tiltak som kan gjøres med dagens teknologi:

77 Bruk bærekraftssertifisert biodrivstoff som ikke er fremstilt fra palmeolje, i biler og maskiner.

78 Bruk elektriske maskiner der dette er tilgjengelig.

79 Optimaliser løpende vedlikehold som salting, brøyting,kantklipping, feiing osv.

80 Bruk mer slitesterk asfalt som reduserer reasfalteringsbehovet.

81 Ha behovsprøvd reasfaltering heller enn faste intervaller.

82 Etabler dynamisk belysning som lyser når kjøretøy er i nærheten, og med dimming.

83 Bruk solceller til drift av veibelysning osv.

  • Mulig videreutvikling:

84 Bruke elektriske maskiner i alle kategorier.

85 Bruke stordataanalyser for å optimalisere drift og vedlikehold.

Les også

Forsiden akkurat nå