Disse 11 steinblokkene/fjellpartiene kan være ustabile. De er imidlertid ikke undersøkt nøye. I en rapport foreslås det å bruke radar for å kartlegge om de beveger seg.
Disse 11 steinblokkene/fjellpartiene kan være ustabile. De er imidlertid ikke undersøkt nøye. I en rapport foreslås det å bruke radar for å kartlegge om de beveger seg. (Fotokollasj: Kjersti Magnussen, TU Media/Statens Vegvesen)

Fylkesvei 63 - Trollstigen

Disse 11 steinblokkene truer med å rase ned på Trollstigen. Nå vil Vegvesenet ha hjelp til å finne ut hvordan de kan sikres

Geolog-rapport foreslår radarkartlegging av potensielt ustabile fjellpartier.

På andre siden av fjellene der Veslemannen raste i forrige uke, snirkler fylkesvei 63, bedre kjent som Trollstigen, seg oppover fjellsida. Dette er en av Norges mest kjente turistattraksjoner, og trafikktellinger viser at i den travleste sommersesongen passerer et kjøretøy hvert niende sekund.

En geolog-rapport fra september 2018 konkluderer med at rasfaren langs mesteparten av veien er uakseptabel sammenlignet med hva som ville vært godtatt ved bygging av ny vei.

Nesten hele strekningen er utsatt for flomskred, isskred, snøskred, steinsprang og steinskred, og mellom 1994 og 2017 ble det loggført 69 skredhendelser på veien. 64 prosent av hendelsene er steinskred og steinsprang. I følge rapporten er det reelle antall skred sannsynligvis høyere enn det som er loggført på grunn av mangelfulle registreringsrutiner på 1990-tallet, og fordi steinsprang ofte ikke oppdages hvis det ikke blir liggende igjen skredrester eller -spor i veien.

Hittil er det imidlertid ikke meldt om at personer er blitt skadet eller drept som følge av skredhendelser i Trollstigen.

– Bank i bordet! Ennå er det ingen biler som er tatt av skred i Trollstigen. Men det har gått skred her før, og det vil gå skred igjen, sier geolog Halgeir Dahle i Statens vegvesen, en av geologene som har laget rapporten.

Bildet viser hvor de 10 potensielt ustabile partiene i fjellet over Kjelstadlinja befinner seg. Det siste partiet er i fjellet over den såkalte Grustaksvingen. Detaljebilder av partiene kan du se i bildekarusellen nederst i saken. Foto: Statens vegvesens geolograpport

11 potensielt ustabile steinblokker

I to fjellpartier over veien er det identifisert 11 steinblokker på mellom 100 og 1000 kubikkmeter, som antas å være ustabile, og kan rase ned på veien. 10 av disse ligger i den såkalte Kjelstadlinja, mellom Stigfossbrua og Kjelstadsvingen, mens det siste partiet er i fjellet over det som kalles Grustaksvingen.

10 av blokkene er sannsynligvis ikke sikret på noen måte, mens en av blokkene ligger bak et sikringsnett som ble montert sist det ble gjennomført større skredsikringsarbeider i Trollstigen, rundt år 2000.

Det ikke gjort grundige kartlegginger av disse blokkene. Områdene er kun observert fra dronefoto, og observasjonene er ikke så gode som om man hadde inspisert fjellveggen hengende i tau, heter det i rapporten.

Dronefotografier tatt i 2015 og 2016 er blitt brukt til å lage terrengmodeller som skulle hjelpe til med å avsløre om blokkene beveger seg. Nøyaktigheten i modellen er på 1-3 centimeter. Analysen viste ikke noen bevegelse i terrenget i året som var gått mellom bildene, utover at enkelte løse steiner hadde rullet ned en ur.

Lars Harald Blikra i NVEs Fjellskred-seksjon mener dette er en for grov oppløsning til å gi gode data om eventuelle bevegelser i fjellet.

– Det er ikke den metoden jeg ville brukt i utgangspunktet. Det bør brukes radar, som gir en oppløsning på en millimeter. Slike radarer blant utstyret vi bruker til å overvåke ustabile fjellområder, forteller han.

Blikra sier at én radar kan måle flere bevegelser samtidig, og at i teorien vil kunne måle alle de ti blokkene i Kjelstadlinja, dersom sikten er fri, og bevegelsene går i noenlunde samme retning.

Geolograpporten foreslår radarkartlegging med Insar-radar som et av de prioriterte tiltakene i arbeidet med å sikre de ustabile steinblokkene i Kjelstadlinja og ved Grustaksvingen.

– Det er ikke snakk om overvåking av fjellet, men eventuelt en kartlegging hvor radar måler bevegelser i 1-2 uker, og så settes opp igjen etter et halvt år senere for å avdekke  endringer. Men dette er ikke noe som er vedtatt. Det er et av flere anbefalte tiltak i rapporten, men det er ikke satt av penger til noe sånt i fylkeskommunens budsjetter, sier Halgeir Dahle.

Han er ikke bekymret over at det ikke er satt igang radarkartlegging av steinblokkene.

– Det er et av flere verktøy som kan brukes, og ikke et must. Det er ingen grunn til å bruke store bokstaver fordi denne typen kartlegging ikke er gjort i Trollstigen.

Krevende skredsikring

I utgangspunktet er ikke radarkartlegging tema på dialogmøtet i oktober heller. Der vil det handle om fysiske sikringstiltak.

– Men er det mulig å sikre så store steinblokker som det er snakk om her?

– Det er jo det vi ønsker å få innspill om. Det kan være snakk om sikring, men også å fjerne blokkene, eller finne ut om de faktisk er så farlige som de ser ut som, sier Dahle, som har vært med på å lage rapporten.

Skredsikring av Trollstigen vil være svært krevende, blant annet fordi stupbratte fjellsider går helt inntil veikanten, og fordi de mange hårnålssvingene gjør at et skred eller steinsprang kan treffe veien inntil seks ganger på vei nedover. Dette gjør at mange skredsikringstiltak ikke egner seg i Trollstigen, fordi de bare vil sende steinsprang og skred til andre deler av veien.

Trollstigen

  • Veistykke på fylkesvei 63 i Rauma kommune i møre og Romsdal.
  • Veien er en gammel fjellovergang og kløvsti, som visstnok skal ha blitt brukt av Olav den hellige, og er omtalt i veidokumenter så langt tilbake som på 1700-tallet.
  • Allerede i 1912 ble veien spådd å bli en viktig turistrute, men den åpnet først i 1936 etter mer enn 10 års planlegging.
  • Veien er vinterstengt, og er vanligvis åpen for trafikk mellom mai og oktober. I snitt er veien åpen 171 dager hvert år.
  • I sommermånedene har veien en døgntrafikk på mellom 1000 og 2000 kjøretøy. Det er mye kø, både på grunn av smal, svingete vei, og fordi mange kjører sakte, eller går ut av bilene for å fotografere og se på utsikten.

Det bratte terrenget gjør det også vanskelig å arbeide med sikringstiltakene og senere vedlikehold på en trygg måte. Vegvesenet inviterer nå til et dialogmøte for å prøve å finne ut hvordan veien kan sikres.

 – Det er mange utfordringer knyttet til skredsikring av Trollstigen, sier Halgeir Dahle. – Terrenget som skal sikres, er veldig vanskelig tilgjengelig, og i tillegg må mesteparten av arbeidet gjøres om høsten, siden dette er turistvei som man ikke vil ha stengt i sommersesongen. Vi vil derfor ha et møte med bransjen for å sørge for at det sikringsoppdraget vi eventuelt lyser ut, er realistisk å få gjennomført, forteller han.

Å skulle sikre hele fjellsiden over Trollstigen omfatter store arealer. Over Kjelstadlinja er det 30.000 kvadratmeter bratt og oppsprukket fjell hvor steinsprang kan løsne, og heller ikke over Grustaksvingen regnes generell skredsikring av hele fjellveggen som gjennomførbart.

– Burde Trollstigen være åpen for turister, slik situasjonen er nå?

– Det er mange veier i Norge med større skredfare enn det man ville godtatt ved bygging av ny vei i dag, og vi mener at det er trygt nok så lenge veien er åpen. I dag stenges veien ved kraftig regn, og vi vil nå sette opp en værstasjon som måler nedbøren i området, slik at vi kan sette klarere grenser for hvilke nedbørsmengder som skal utløse stenging. Dersom det går større steinsprang eller skred, er prosedyren at veien stenges, og ikke åpnes igjen før løsnestedet og skredbanen er undersøkt, sier Dahle.

Vegvesenets dialogmøte skal arrangeres andre oktober i år, og de potensielle skredsikringsfirmaene vil da også bli tatt med på befaring i Trollstigen.

Overvåking må designes

Lars Harald Blikra og NVE har lang erfaring med overvåking av fjell, etter å ha kjørt døgnkontinuerlig overvåking av bevegelsene i fjellpartier på Vestlandet og i Nord-Norge i en årrekke.

Blikra sier at dersom de skulle bli aktuelt å overvåke fjellpartier og steinblokker over Trollstigen, så er det et tiltak som bør designes med flere forskjellige typer utstyr, som radarer, strekkstag og annet. Felles for slike tiltak er at de krever strøm, og for å få på plass alt dette er det snakk om en helt annen kostnadsramme enn ved et kartleggingsprosjekt, sier han.

– Kan man regne med at steinblokker på 100 til 1000 kubikkmeter gir et like langt forvarsel før de faller, som de store fjellpartiene dere overvåker?

– Det er vanskelig å si noe bastant om det, men erfaringsmessig vil også blokker av denne størrelsen kunne ha en akselerasjonsfase på flere dager før de løsner, sier Blikra.

Ustabilt område 1: Området er ca 10 meter bredt, og volumet av det ustabile området kan være inntil 100 kubikkmeter. (Foto: Statens vegvesens geolograpport)
Ustabilt område 2: Området er ca 10-15 meter bredt og inntil 25 meter høyt. Antatt volum kan være inntil 1000 kubikkmeter. (Foto: Statens vegvesens geolograpport)
Ustabilt område 3: Området er dekket med isnett som stopper nedfall av is om våren og nedfall av mindre steinblokker. Venstre del av området (ca. 30 m3) ser ut til å være svært ustabilt. Resten av det ustabile partiet er mindre oppsprukket, men er underkuttet av en sprekk som avløser ca. 100 m3. (Foto: Statens vegvesens geolograpport)
Ustabilt område 4: Området er ca 10 meter høyt og 10 meter bredt. Med en gjennomsnittlig tykkelse på 1-2 meter består det ustabile partiet av ca 150 kubikkmeter. (Foto: Statens vegvesens geolograpport)
Ustabilt område 5: Tykkelsen på flaket er ca 2-4 meter. Bredden og høyden er på det meste ca 20 meter. Volumet estimeres til ca 700 kubikkmeter. Partiet er relativt lite oppsprukket. (Foto: Statens vegvesens geolograpport)
Ustabilt område 6: Partiet er ca 20 meter høyt og ca. 5 meter bredt. Tykkelsen er ca. 4 meter slik at volumet er ca. 400 kubikkmeter. I øvre del av partiet er det en åpen sprekk man kan se gjennnom. (Foto: Statens vegvesens geolograpport)
Ustabilt område 7: Omrisset viser et overhengende parti hvor det i lysere felt i venstre del har løsnet et steinsprang en gang før 2015. Nedfall herfra vil sannsynligvis kun bare omfatte deler av partiet. (Foto: Statens vegvesens geolograpport)
Ustabilt område 8: Området er et parti som ser ut til å ha glidd ned, slik at det er åpen sprekk bak og under. Blokka er ca. 15 meter høy og 4 meter bred. Antar man en tykkelse på 3 meter, blir volumet 180 kubikkmeter. (Foto: Statens vegvesens geolograpport)
Ustabilt område 9: Område med løse steinblokker. En bekk går gjennom massene og ved stor vannføring kan blokker bli dratt med og falle ned mot vegen. Sannsynligvis vil nedfallene være enkeltblokker mindre enn 1 kubikkmeter. (Foto: Statens vegvesens geolograpport)
Ustabilt område 10: Deler av dette området ble sprengt da man bygde svingen. Mange mindre blokker ser ut til å være ustabile, og det kan falle ned enkeltblokker fra hele området innenfor omrisset. (Foto: Statens vegvesens geolograpport)
Ustabilt område 11: Bergveggen over Grustaksvingen. Her er det flere synlige sprekksystemer, men det ser ut som enkeltsprekker/enkeltslepper utgjør den største ustabiliteten. Det markerte området er en slik sleppe, hvor det gikk skred i 2005. (Foto: Statens vegvesens geolograpport)

Forsiden akkurat nå