TRAFIKK OG ITS

Derfor bygges danske rundkjøringer så høye at man ikke kan se over dem

Det har med trafikksikkerhet å gjøre, sier Vejdirektoratet.

Rundkjøringer med sentraløyer som hindrer sikten, får bilistene til å senke farten, mener danske Vejdirektoratet.
Rundkjøringer med sentraløyer som hindrer sikten, får bilistene til å senke farten, mener danske Vejdirektoratet. Foto: Vejdirektoratet
7. juni 2019 - 10:53

I Danmark bygges rundkjøringer ofte med en så høy midtøy at det ikke er mulig å se  trafikken på andre siden av rundkjøringen. Det er ikke alle dansker som skjønner hensikten med å lage rundkjøringene med denne utformingen, men nå har danske Vejdirektoratet gitt en grundig redegjørelse for den særdanske byggemåten.

Bakgrunnen er et leserspørsmål i spørrespalten «Spørg fagfolket» på det danske teknologinettstedet ingeniøren.dk. Og det er fagkoordinator Winnie Hansen som forklarer hvorfor man ikke nøyer seg med en lav opphøyning i rundkjøringen, slik man etter leserens mening gjør i alle andre land.

Tydelig lavere ulykkesfrekvens

Hansen forteller at man i Danmark i 2013 analyserte 332 rundkjøringer, og fant ut at ulykkesfrekvensen var signifikant lavere dersom midten av rundkjøringen var høy, helst minst to meter.

Grunnen er nettopp at det blir umulig å se om det kommer trafikk på andre siden av rundkjøringen.

– Når man ikke kan se hele veien, blir man oppmerksom på at man har vikeplikt, og setter automatisk farten ned, skriver fagkoordinatoren, og forteller at flere rundkjøringer er blitt bygget om der det har vært mistanke om at ulykker har vært forårsaket av utformingen på rundkjøringen.

En dansk analyse av 332 rundkjøringer viser en signifikant nedgang i trafikkulykker i rundkjøringer med mer enn to meter høye sentraløyer. <i>Foto:  Vejdirektoratet</i>
En dansk analyse av 332 rundkjøringer viser en signifikant nedgang i trafikkulykker i rundkjøringer med mer enn to meter høye sentraløyer. Foto:  Vejdirektoratet

Trafikksikkerhetseffekten av høye rundkjøringer i Danmark kan du lese mer om på side 63 og utover i denne rapporten.

En annen fordel Hansen trekker fram med de høye rundkjøringene, er at de effektivt stopper muligheten for at bilførere helt overser rundkjøringen, og fortsetter rett fram.

– Kommer man kjørende mot en flat rundkjøring  om kvelden, og kan se veibelysningen på andre siden av rundkjøringen, vil lysene danne en slags ledelinje, som man kan komme til å kjøre etter, og ikke få med seg at det er noe i midten, skriver Hansen.

I en epost til Veier24 skriver Hansen at hun ikke vet hvorvidt denne måten å bygge rundkjøringer på er særdansk. Men slår fast at i de danske veireglene er høye rundkjøringer standardutformingen.

–  I utgangspunktet anbefaler vi høyde på midtøya, men hvis rundkjøringen er liten, så kan kravene til oversikt for bilister som kjører inne i rundkjøringen, innebære at man må kunne se over midtøya – slik at den blir lavere enn vi helst vil ha den. Dette gjelder typisk mindre rundkjøringer i byer, hvor hastighetene er lavere, skriver Hansen.

Kommer neppe til Norge

Selv om danskene mener å ha forskningsbelegg for trafikksikkerhetsgevinsten ved høye rundkjøringer, får vi neppe se to meter høye rundkjøringer på norske veier med det første. Sjefingeniør Terje Giæver i Vegdirektoratet kjenner ikke til undersøkelsen Vejdirektoratet har gjort, men ser i utgangspunktet mot andre måter å gjøre rundkjøringer trafikksikre på.

– Jeg er til en viss grad enig i at dårlig sikt kan føre til at man setter ned farten. Men hvis man ikke setter ned farten nok, vil den dårlige sikten i en rundkjøring, gjøre at den blir mindre trafikksikker, sier Giæver som blant annet jobber med utforming av veistrekninger og kryssløsninger.

Midtøya i rundkjøringene skal riktignok ha en viss oppbygging også i Norge, men bare slik at det blir tydelig at det er en øy der som man må kjøre rundt. Heller enn å begrense sikten, vil Giæver tvinge ned farten i rundkjøringene ved hjelp av kurvatur og utforming av veibanen.

– Filosofien i Norge er at man skal ha sikt nok til å oppdage medtrafikantene. Det betyr i praksis at man må ha sikt gjennom mesteparten av en rundkjøring - men ikke nødvendigvis gjennom hele, sier han.

– Avhengig av farten inn mot rundkjøringa og størrelsen på rundkjøringa kan man la midten av rundkjøringa være uten sikt. Men da er det for eksempel veilys eller veikunst man åpner for å plassere der, ikke rene siktsperringer.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.