Hva gjør vi neste år når Norge ikke lenger har unntak fra EUs tunneldirektiv?

Naturligvis. Vi fusker videre.

 Brann i tunnel  under kontrollerte former på If Sikkerhetssenter i Hobøl. 
Foto: Hans O. Torgersen/Svanpix
Brann i tunnel under kontrollerte former på If Sikkerhetssenter i Hobøl. Foto: Hans O. Torgersen/Svanpix Torgersen, Hans O.
Av Geir H. Dahle
22. nov. 2018 - 07:48

Vegdirektoratet har en tendens til å forvalte våre tunneler etter eget ønske. Om dette ligger innenfor eller utenfor norsk lov, har mindre betydning ettersom kontrollorgan ikke eksisterer.

Samferdselsdepartementet søkte, og fikk unntak fra EU direktivet i 15 år, frem til sommeren 2019.

Skal Norge være blant de beste i klassen på sikkerhet, som vi gjerne ønsker å fremstille oss, må vi ut med ytterligere 5,7 milliarder kroner for å sikre våre tunneler etter en lav EUs standard.

Dersom vi skal benytte RWS-kurven opp til 1350 grader C i to timer i alle våre tunneler, som Vegdirektoratet hevder de er bedre enn, ville vi måtte ut med nærmere 20 milliarder.

Det politiske Norge vil naturligvis ikke ut med hverken 5,7 eller 20 mrd. Dermed blir kritiske røster erstattet med noen konsulenter fra Vegdirektoratet eller konsulenter betalt av Vegdirektoratet som med ikke verifiserte påstander hevder å ha kjørt branntester av betong opp til 1400 grader C.

Politikerne stikker hodet i sanden som strutsen, og hevder at man naturligvis må stole på sine byråkratiske venner.

 

Kritiske røster blir “tiet i hjel»

Etter min mening har vi i 30 år bygget opp en veg-etat hvor ledende ansatte tror at statens tunneler er deres egne, og at statens penger er deres egne. Kritiske røster blir “tiet i hjel“, og motarbeidet.

I tillegg ligger det så mye makt i byråkratiet at selv berettiget kritikk av en liten del, skaper problemer i nær alle andre byråkratiske, juridiske og politiske enheter, uten at de andre enhetene aner konsekvensen av sine handlinger.

Liv Signe Navarsete fikk som Samferdselsminister et unntak fra EU-direktivet i 15 år, men fikk samtidig informasjon om at enkeltpersoner i Vegdirektoratet har fusket med branntester og endret dokumentasjonskrav helt tilbake siden 1987. Navarsete fikk også, fra statens egne ansatte, varsler om fusk i forbindelse med raset i Hanekleivtunnelen hvor man under bygging reduserte antall fullt innstøpte bolter i den opprinnelige beskrivelsen av byggverket fra 11000 stk. til 500 stk.

 

“Går det - så går det.“

De kritiske bemerkninger, skriv, artikler og bøker har ikke bare kommet fra “kverulanten“ (undertegnede) Geir H Dahle. Men også fra Statens vegvesens egne ansatte som fortvilt ser at etaten har fått ødelagt sitt ry på grunn av enkeltpersoners moral. Helt siden 1987 har det vært intern kritikk, og under et oppvaskmøte i 1988 fikk naturligvis alle de interne kritiske røster munnkurv.  

Resultatet har vist seg å bli et spill hvor grensene innen byggeteknikk testes ut etter mottoet “går det - så går det.“.

Eksempel på det er da produksjonsavdelingen i Vegdirektoratet på eget initiativ reduserte den montasjetekniske løsningen for fullt innstøpte bolter i Hanekleiva-tunnelen med mer enn 95 prosent i den visshet om at ingen hadde myndighet til å kunne kontrollere om byggeprosessen var forsvarlig.

Etter at raset var et faktum lille julaften 2006 fikk vi alle vite at det var ikke noe å etterforske for Politiet, da eventuelle straffbare handlinger uansett ville være foreldet.

En total misforståelse av hva man i et samfunn både bør og må etterforske. Ved jordskjelvet i Mexico i 1985 var det mange tusen som omkom på grunn av fusk. Manglende armering og feil montasjetekniske løsninger i nye bygg var en årsak. At raset i Hanekleivtunnelen kom en dag med liten trafikk, var ren flaks.

 

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling

Statsråden kunne fått saken etterforsket

Politikere skiftes naturlig ut, men når en statsråd får informasjon om mulig fusk fra egne rekker internt i vegvesenet, og fra andre utenfor etaten, da både bør og må man sørge for å få verifisert opplysningene.  

Tidligere samferdselsminister Liv Signe Navarsete var tidligere i år skuffet over sitt eget partis håndtering, og like skuffet fordi politiet ikke etterforsket en tekstmelding angående hennes egen edlere kroppsdel. Undertegnede er mer skuffet og overasket av at en tidligere samferdselsminister og politisk karakter i Norge kan verdsette sin egen underdel høyere enn sikkerhet for hele den norske befolkning, både voksne og barn, dokumentforfalskning, fusk og svindel i samferdselsetaten.

Navarsete kunne naturligvis som sittende statsråd sørget for at etterforskning ble gjennomført ved Hanekleiva, men valgte å la det være. Politiet skulle ikke etterforske en bygge-kollaps av dimensjoner i en våre tunneler, mens en intim tekstmelding er viktigere.

 

Når intet skal skje – nedsettes det en komite

Når byggetekniske feil og mangler ikke avdekkes, da er det lett å gjøre samme feil på ny.

Ingen bryr seg, ingen kontrollerer, og når skaden er skjedd nedsettes en komite som gjerne har begrensinger i sitt mandat.

En slik komite ble også nedsatt etter TV 2 programmet Magnus i september 1996 hvor TV 2 laget et program om polyetylen og brannfaren rundt dette produktet. Hele det politiske Norge sto i kø foran tv-skjermene og andre medier for å forsvare Vegdirektørens og dermed statens løsninger vedrørende brannbeskyttelse av PE-skum i norske tunneler.

Det uheldige i september 1996, var at gransknings-komiteens medlemmer ikke fikk mandat av Stortinget til å befatte seg med PE-skum.

Et helt dokumentar-program fra TV 2, med påfølgende medie-sirkus hvor statsråder, politikere og byråkrater sto i kø for å forklare noe de ikke forsto, og som resulterte i at Stortinget nedsatte en komite uten mandat, samt bevilget en milliard kroner til forskning på en mer brannsikker betong til Bjørvika-tunnelen.

Geir H. Dahle <i>Foto:  Jarle Skoglund</i>
Geir H. Dahle Foto:  Jarle Skoglund

Hele saken minner om komedien “Ja vel herr Statsråd“ hvor politikeres manglende kunnskap, samt tillit til byråkrater gjorde at byråkratene selv kunne forvalte statens milliard etter eget ønske.

Vis mer

 "Superbetongen" som tåler 1400 grader

Undertegnede fikk for få måneder siden tilgang til en rapport hvor Statens vegvesen hevder å ha testet betong i 8 cm tykkelse for å beskytte PE-skum til langt over den internasjonalt gjeldende RWS-kurven ved brann, og helt opp til 1400 grader Celsius.

Vet ikke om denne betongen er et resultat av den milliarden som ble bevilget i 1996, men om den tåler 1400 grader slik det hevdes, kan Statens vegvesen selge slik løsning til resten av verden og man har et marked som trolig overgår hele den Norske eksport av olje, gass og aluminium til sammen.

Til og med romsonden Parker som NASA sendte opp 12. august i år for å samle informasjon om solens atmosfære, har sin begrensning av brannbeskyttelse ved 1350 grader C.

Kan en patentbeskyttelse være på sin plass for betongen?

Da må i tilfelle dokumentasjonen være ekte.

Vegdirektoratet, eller enkeltpersoner i Statens vegvesen/Vegdirektoratet søkte jo patent på oppmalte bildekk for å beskytte PE-skum mot brann for noen år tilbake.

Dette var trolig før patentsøkerne fikk se på TV at også bildekk kan brenne. 

Det er på tide at Vegdirektoratet selv må dokumentere sine egne påstander, men det er nok vanskeligere å finne slik dokumentasjon, enn å få svar på Navarsetes intime tekstmelding.

Mulig det kan nedsettes en komite, men en åpen høring vil nok være mer opplysende.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.