Sliter med fastpriskontrakter
Vinterens voldsomme snømengder over Agder-fylkene har satt både mannskap og brøyteutstyr på store prøver. Utslitte brøytesjåfører erklærer i pressen at de har tjent nok i vinter – uten at værgudene så langt ser ut til å vise nåde.
Vegvesenets kontraktører – Mesta og Lämminkainen – sliter derimot med sine fastpriskontrakter basert på normalvintre. Det blir neppe overskudd i år.
I kommunene, som budsjetterer med en felles pott for vinter- og sommervedlikehold, leter man med lys og lykter etter ekstra midler. Millionunderskudd og drastiske kutt i sommeraktivitetene, særlig asfaltering, er reelt for de fleste. Noen vil søke staten om ekstra midler.
- Budsjettet gikk unna allerede i januar, så vi håper på justeringer i løpet av året. Uansett regner vi med at høye utgifter til snørydding vil gå utover det generelle sommervedlikeholdet og asfaltering spesielt, forteller en bekymret fagansvarlig for samferdsel i Grimstad kommune, Jon Frydenborg.
I Arendal er situasjonen like ille, men der er avsatt egne prosjektmidler til asfaltering.
Lindesnes kommune har vanligvis svært små utgifter til snørydding i kystområdene og er hardt rammet i år. Men midler til asfaltering har de ikke hatt på flere år, kan leder for teknisk drift, Audun Bergvik fortelle. Slik at antall meter ny asfalt blir uforandret. Innsparinger vil ramme annet vedlikehold
Yteevnen til både mannskap og materiell ble tøyd til yttergrensene da snøen lavet ned over Agder, slik det har gjort i rikt monn i hele Sør-Norge denne vinteren. Mesta og Lämminkainen som har brøyteansvar hhv. vest og øst for Arendal, satte inn alt tilgjengelig materiell. Mesta overførte midlertidig mannskap fra anleggsvirksomhet til snørydding.
Store mengder våt snø bygde opp tykke såler som senere frøs til is. Det ujevne underlaget førte til at plogskjærene ikke fikk ryddet løssnøen godt nok unna. Enkelte vegstrekninger lignet mest på nypløyde potetåkre. Høye brøytekanter ga farlig dårlig sikt i vegkryss.
Brekte trær la seg over vegbanen i slike mengder - særlig i østfylket - at Lämminkainen valgte å leie inn en hogstmaskin sammen med 10 skogsarbeidere som gikk på skift. På rv 415 ved Ubergsmoen tok de ifølge lokalpressen ut 117 kbm. tømmer.
Snømengden illustreres også ved at NSB måtte hente en roterende snøplog fra bergensbanen da sørlandstoget kjørte seg fast mellom Vegårshei og Nelaug. Sist dette skjedde var i 1977.
Sterk kritikk
I ettertid ble det rettet kraftig kritikk mot kvaliteten på brøytingen. Det ble også stilt spørsmål om K-70 skjærene som blir brukt til brøyting idag, kan måle seg med de gamle spissplogene som hadde større evne til å kaste snøen til siden.
- Snøen ble ikke fjernet raskt nok fra vegbanen, og det ble ikke høvlet, sier distriktssjef i Norsk Lastebileierforbund (NLF), Karl W. Strandvik.
- Klagene har strømmet inn fra hele Agder. Nå, 14 dager eter snøfallet, finnes det fortsatt store issvuller som ikke er fjernet. En lastebil som ble vinket inn på trafikkstasjonen på Stoa ved Arendal for kontroll, fikk knust to store, forskriftsmessig emballerte glass i lasten inne på stasjonsområdet pga. det ujevne underlaget.
Nå stiller han tre spørsmål for å skape dialog med ansvarlige myndigheter:
1. Er man tilfreds med dagens vedlikehold?
2. Vil vegmyndighetene evaluere det som har skjedd?
3. Vil man iverksette tiltak for å bedre kvaliteten på snøryddingen?
Ekstremvær
Avdelingssjef for drift og vedlikehold i Lämminkainen, Johannes Helgesen, tilbakeviser kritikken.
- Det var en ekstremværsituasjon. Flere brøytebiler ble stengt inne av trær som lå i vegen og vogntog som sperret bl.a. E18.
- Snøbrøyting er satt ut på anbud til fastpris. Med dagens satser lar det seg ikke gjøre å holde en beredskap som tar høyde for slike værforhold, fortsetter han, samtidig som han viser til mange positive tilbakemeldinger som ikke er kommet fram i mediene.
Vil evaluere
Distriksvegsjef i Aust-Agder, Kirsten Lindeberg, opplyser at systemet med anbud har ført til lavere utgifter på snørydding. Vegvesenet stiller klare krav til kontraktørene. Så er det opptil disse å holde mannskap og materiell. Dersom kravene ikke blir innfridd, har Vegvesenet anledning til å ilegge bøter. Om det blir gjort i denne situasjonen, er for tidlig å si.
Etter det Våre Veger erfarer, har mange lastebileiere takket nei til snørydding pga lave satser sammen med at størrelsen på rodene har økt. Brøytekontraktene har da gått til traktoreiere.
Etter snøfallet kom det bl.a. fram at Lämminkainen ikke har veghøvel, men baserer seg på å låne av Mesta som har to stykker i Arendal-Grimstad-området. Problemet var at disse hadde mer enn nok med å ta unna på eget område.
Lindeberg er klar på at både snøryddingen og kontraktformen vil bli evaluert.
- Slike snøfall avdekker jo tydelig hvordan ting fungerer, uttaler hun til Våre Veger.
