Bonde Klas Lønne har ikke husdyr eller jordveg på Lønne gård lenger. For seks år siden ble Lønne Golfpark anlagt, det ble kanskje vel mye plenklipping for sannidølen. Nå er iallfall golfanlegget solgt. Isteden skal Lønne satse på eiendommens steinforekomster.
- Jeg hadde sett på denne heia et par år. Måten heia sto på var spesiell. Steinen lå lagvis med 55 graders helling. Da golfbanen var solgt, kunne jeg konsentrere meg om muligheten for å gjøre dette til et levebrød, sier Lønne til Våre Veger.
Oppdagelsen av skiferlag fra en centimeter til en meter i tykkelse brakte fylkesgeologen i Telemark og Norges geologiske undersøkelser inn i bildet. Rustfarget, mørk gråblå og gråhvit stein i skifrig fjell ble behørig undersøkt i fjor høst etter at det ble skutt en prøvesalve.
Drivverdig
Rapporten kom i vår, konklusjonen var at dette er en drivverdig forekomst og at området er stort. Vel vitende om at nærmeste uttak av stablestein med tre flate sider holder til i Notodden, sendte Klas Lønne søknad med geologfaglig anerkjennelse til Kragerø kommune. Og fikk positivt svar i juni – ny produksjon og næringsutvikling i et så godt som ubebodd område var definitivt ønsket. I første omgang har Lønne tillatelse til å ta ut stein fra et 20 mål stort område. Geologen har konstatert at det er mye mer å ta av, samme stein i et stort område. I samarbeid med Entreprenørfirma Leif Øygarden A/S i Kragerø er produksjonen godt i gang. Øygarden utfører all skyting av steinen og står for utkjøring til kunder. Klas Lønne sorterer og stabler på paller.
Steinressursene i Kragerø har vært utnyttet like lenge som det har vært industri i Norge. Langøy gruver var et stort prosjekt for Peder Anker. Skjærgården bærer preg av betydelige kvartsuttak, men den tiden er slutt. Den viktigste steinproduksjonen skjer nå på fastlandet, hyperitforekomstene er stor eksportvare. Den ekstremt tunge hyperiten på Valberghalvøya er ettertraktet til moloer og andre formål i Europa. Blant annet har den tunge steinen fra Kragerø vært brukt til byggingen av den kunstige øya i Storebælt-forbindelsen. Tung stein betyr lite volumbehov.
Vegstein
Nå slår Klas Lønne til med noe steinnytt i Kragerø, skifer i alle tykkelser. Han var forståelig nok for sent ute til å levere stein til støttemurer på første etappe av ny riksveg 38 til Kragerø. Den er sluttført. Også for sent ute til å levere til riksvegens andre etappe, som nå er under utførelse. Men ikke til tredje og siste etappe av den 13 kilometer lange strekningen til E18.
- Da kan vi prøve å gjøre oss gjeldende i anbud om levering av stablestein til støttemurer, tunnelinnganger og annen finish med steinelementer. Heller i sand til rundkjøringer og rasteplasser kan bli etterspurt. Men det er ikke bare det helt lokale markedet som er interessant selv om lokale anleggsgartnere, entreprenører, kragerøfolk og hytteeiere har vist stor interesse allerede. Stablestein kjøpes fra Vestlandet og Hardanger til bruk i vårt distrikt. Da er det selvsagt ikke umulig at det er interessant å selge denne steinen til prosjekter et godt stykke unna. Leveranser til Agder, Telemark og Vestfold må vi i hvert fall kunne håpe på, sier Klas Lønne.
Daglig leder Kjetil Solvang i Øygarden er enig og har opplevet at privatkunder har vært ”steinville” etter å ha sett skiferen fra det nye uttaket og kjøpt.
- Vi har nylig fått en landskapsarkitekt i Kragerø som er glad i naturstein. Enda viktigere er det at naturstein kommer mer og mer inn i vegprosjekter. Veger skal ha en vakker sluttføring. Myndighetene har vilje til å betale for slik forskjønnelse i sluttfasen, og stablestein er rimeligere enn murte avslutninger. Vår utfordring i startfasen har vært å passe på at salvene i berget ikke har vært for sterke. Vi har lykkes med å få lite knus, sier Solvang.
"Velutviklet molynittisk skjærfoliasjon"
- Hva slags stein er det dere har funnet?
Klas Lønne kan ikke gi oss en utredning på direkten, og det skjønner vi godt når vi leter etter svaret i bedriftens geologiske fundament. ”Området er oppbygget av en rekke bergarter av både magmatisk (dannet av smelte) og sedimentær opprinnelse. De magmatiske bergartene er for det meste mer eller mindre forgneisede dypbergarter som omfatter delvis omdannet gabbro, amfibolitt og granittiske typer. De sedimentære bergartene er sterkt forgneisede og består av flere ulike typer, hvorav granat-biotittgneis i nordvest dominerer”. Muligens mer forståelig: Kartleggingen av Lønne-området har vist at det finnes gode muligheter for å ta ut tørrmurstein som har en velutviklet molynittisk skjærfoliasjon. Planar skifrighet er en annen kvalitet.
Vakker stein er det iallfall. Granatførende grå stein med tettliggende lyse bånd. Svart stein. Ambifolitten med granittiske bånd gir stein med veksling mellom tettliggende svarte og lyse bånd.
Vakker stein fra det som på lokalkartet heter Spikjerrheia.
- Jeg håper på å kunne ansette noen, kanskje to. Jeg har søkt om etableringstilskudd fra Innovasjon Norge. Vi trenger veg helt fram, strøm, lys, kompressorer. Dessuten brakker og en hall til steinsortering om vinteren. Pluss markedsføring. Jeg har investert i maskiner, sier Klas Lønne.
