Brynstunnelen i Oslo. BMO Tunnelsikring krevde erstatning fra Are Oxholm og AGTunnel i forbindelse med arbeider her.
Brynstunnelen i Oslo. BMO Tunnelsikring krevde erstatning fra Are Oxholm og AGTunnel i forbindelse med arbeider her. (Foto: Jarle Skoglund)

BMO Tunnelsikring vs AGTunnel

Høyesterett avviste anke om lojalitetsplikten til tunnelentreprenør 

BMO Tunnelsikring nådde ikke fram i høyeste instans.

I februar i år skrev Veier24 om lagmannsrettens behandling av tvistemålet mellom BMO Tunnelsikring på den ene siden og Are Oxholm og hans entreprenørselskap AGTunnel på den andre siden.

Dømt i tingretten

Oxholm hadde tidligere i Sarpsborg tingrett blitt dømt for å ha planlagt konkurrerende virksomhet mens han fortsatt var ansatt i BMO Tunnelsikring. I tingretten ble han dømt til å betale fem millioner kroner i erstatning og saksomkostninger. Oxholm anket saken.

I Borgarting lagmannsrett krevde BMO erstatning for tap knyttet til konkrete prosjekter, for rekruttering av BMOs ansatte, for bruk av informasjon og dokumenter fra BMO, samt redusert selskapsverdi.

Lagmannsretten ga ikke BMO medhold på noen av områdene.

Retten la blant annet avgjørende vekt på BMOs sluttattest til Oxholm. Den sier at han sluttet i bedriften 13. juni 2016. «I tillit til denne måtte Oxholm kunne basere seg på at han etter 13. juni 2016 ikke lenger hadde en ansatts lojalitetsplikt til BMO,» skrev retten.

Dermed var det ikke nødvendig for retten å vurdere om Oxholms handlinger etter 13. juni 2016 innebar brudd på lojalitetsplikten. Det gjelder blant annet tilbud som er gitt på Havstadtunnelen og Brynstunnelen, ifølge lagmannsrettens redegjørelse.

BMO hadde også krevd erstatning basert på brudd på markedsføringslovens paragrafer 25 og 28, det vil si bedriftshemmeligheter. Ifølge lagmannsretten var denne loven ikke brutt.

Frifunnet i lagmannsretten

Dermed: Are Oxholm og AGTunnel ble i lagmannsretten frifunnet for alle krav.

Dernest ble BMO Tunnelsikring dømt til å betale Oxholm 30.000 kroner i oppreisningserstatning.

Og dessuten sa lagmannsretten at BMO Tunnelsikring måtte betale totalt 3.521.527 kroner til Are Oxholm og AGTunnel i sakskostnader for lagmannsretten og tingretten.

BMOs advokat varslet raskt en mulig anke til Høyesterett.

Anket og ville ha 4,6 millioner

Og det ble til at BMO anket til Høyesterett over denne delen av saken: Lagmannsrettens forståelse og anvendelse av bedriftshemmelighetsbegrepet i markedsføringsloven, og krav på vinningsavståelse som et alternativ til erstatning.

Andre elementer av dommen, som for eksempel erstatningskravet for brudd på lojalitetsplikten, ble ikke anket til Høyesterett.

BMOs krav i anken til Høyesterett var på 4,6 millioner kroner, og var knyttet til AGTunnels prosjektregnskap for arbeidet på Jobergtunnelen.

Høyesteretts ankeutvalg sier det slik: «Anken reiser enkelte spørsmål av tyding utanfor den aktuelle saka. Men særleg i lys av det faktum lagmannsretten har bygd på, finn ankeutvalet samrøystes at det ikkje er tilstrekkeleg grunn til at anken blir handsama av Høgsterett, jf. tvistelova § 30-4. Anken blir derfor ikkje tillaten fremja.»

Alle krav i saken mot AGTunnel og Are Oxholm knyttet til oppstarten av AGTunnel er dermed rettskraftige.

BMO må dekke sakskostnadene til AGTunnel og Oxholm for tre rettsinstanser: Tingretten, lagmannsretten og Høyesterett. Til sammen 3.661.527 kroner.

Forsiden akkurat nå