NGI

Behovet for instrumentering og overvåking øker i infrastrukturprosjekter

Stor pågang fra byggherrer, prosjekteiere og myndigheter som ønsker å måle og overvåke hva som skjer nede i bakken eller med en konstruksjon gjør at NGI har etablert to avdelinger innen instrumentering og overvåkingsoppdrag

Stadig flere oppdragsgivere ønsker sanntidsovervåking for å kunne fatte riktige beslutninger underveis i en byggeprosess, oppdage feil og lære slik at metodene kan forbedres.
Stadig flere oppdragsgivere ønsker sanntidsovervåking for å kunne fatte riktige beslutninger underveis i en byggeprosess, oppdage feil og lære slik at metodene kan forbedres. Illustrasjon: NGI
Jarle SkoglundJarle SkoglundJournalist
13. okt. 2022 - 08:29

Instrumentering har vært en viktig del av NGI – Norges geotekniske institutt sitt arbeid helt siden oppstarten av forskningsinstituttet i 1953 og inkluderer alt fra bygg- og infrastrukturprosjekter, dam-instrumentering, instrumentering av olje- og gassplattformer, og de siste ti årene avanserte målesystemer for å overvåke fundamenter og strukturer for havvind.

– Tradisjonelt har NGIs instrumentering alltid vært veldig industrinært. Parallelt har vi vært en pådriver for utvikling og innovasjon og at industrien skal ta i bruk ny teknologi og nye instrumenteringsløsninger. Nå opplever vi i stadig økende grad at oppdragsgiverne ønsker sanntidsovervåkning av eksempelvis bygg og anlegg, industri, miljø, naturfare, broer og dammer. For å imøtekomme disse behovene etablerer vi nå to avdelinger, sier Morten Saue, avdelingsleder for Instrumentering og sanntidsovervåking ved NGI.

Konsernsjef i Yara og NHO-president Svein Tore Holsether advarer: – Som nasjon må vi ikke sette oss i den situasjon at vi må velge mellom utslippskutt og arbeidsplasser.
Les også

Yara-sjefen advarer: – Ligger an til å tape

Tilgjengeliggjør data i skyplattformen NGI Live

Eksempler på slike typiske sanntidsovervåkinger er måling av poretrykk og grunnvannstand, setninger, deformasjoner og forskyvninger, vibrasjoner, støy og støv og ulike miljøparametre. Anvendelsene av slike målinger er mange og inkluderer alt fra infrastukturutbygging, massedeponier og naturfarer som skred og tsunamier.

Stadig flere oppdragsgivere ønsker sanntidsovervåkning for å kunne fatte riktige beslutninger underveis i en byggeprosess, oppdage feil og lære slik at metodene kan forbedres. Illustrasjon: NGI.

Sensordata fra felt blir overført til skyplattformen for instrumentering, NGI Live, som er en løsning for fjernovervåking som er bygget fra bunnen av i skyen. Sensordata overføres sikkert til skyen for videre prosessering, kvalitetssikring og kalkulasjoner. Gjennom en webbasert portal kan kunder overvåke dataene i sanntid, gjøre analyser, laste ned data og sette alarmer på tidsserier.

– NGI har over de siste årene bygd opp et profesjonelt utviklingsmiljø med 15 utviklere som bruker moderne teknologi for å bygge applikasjoner i skyen. Det muliggjør at vi nå kan prosessere millioner av datapunkter fra over 3000 sensorer og har en løsning som kan skalere med NGIs ambisjoner for fremtiden, sier Kristin Paulsen – Leder for IT utvikling ved NGI.

Innovative prosjekter

Eksempler på nylige og pågående NGI-prosjekter innen instrumentering og overvåking inkluderer storskala peleforsøk og miljøovervåking i forbindelse med CO2-lagring.

På Franzefoss pukkverk i Bærum utvikler og tester NGI et system som kontinuerlig måler miljøbelastningen rundt anleggsplasser. Innovasjonsprosjektet vil sikre at byggherrer, entreprenører og kommuner umiddelbart får informasjon om aktivitet i anleggsprosjektet som kan skade mennesker og natur.

I Narvik er det installert et målesystem i sanntid for å kunne forstå og foreslå tiltak i forbindelse med at dumpingen av jernmalm fra Kiruna i store siloer skapte vibrasjoner i omkringliggende boligområder. Resultatet er et overvåkingssystem som umiddelbart varsler de ansvarlige når nivået på rystelsene overstiger tillatte verdier slik at lossingen kan stoppes eller lossehastigheten reduseres slik at vibrasjonene blir mindre.

Statnetts 300 kV linje mellom Hamang i Bærum og Smestad i Oslo ble satt i drift i 1952. Mastene er i snitt 21 meter høye. Forbindelsen skal nå oppgraderes til 420 kV. Statnett prioriterte først ny luftlinje som ville krevd 38 meter høye master, og større bredde.
Les også

Velger rådyr kabelløsning – billigere alternativ er like godt

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.