Det var 2. februar 2015 at det sørgående bruløpet brøt sammen da grunnen rundt brufundamentet skled ut. Ingen kom til skade, men brua var kraftig skadet og all trafikk på E18 måtte omdirigeres via lokalvegnettet.
– Størst utfordring var nok starten på hele prosjektet, med en både uoveriktlig og kompleks situasjon, forteller prosjektleder Arvid Veseth i Statens vegvesen til Våre Veger.
Omfattende stabiliseringsarbeid
– Men vi var raskt på banen, og prosjektgruppa for riving og gjenoppbygging var på plass allerede uka etter raset. Vi fikk også raskt utarbeidet ekspertrapporten som omhandlet de bru- og geotekniske forholdene. Den ga oss den nødvendige oversikten slik at vi blant annet kunne starte med rivingen av den sørgående brua, forteller han.
Etter rivingen ble det et omfattende stabiliseringsarbeid for begge bruene. Da de ble bygd i 1997/1998 var ikke kravene til områdestabilitet det samme som i dag. Det ble foretatt jetinjisering under to av fundamentene på den nordgående brua, og brukassen ble jekket opp og to lagre skiftet fordi den ble stående i spenn etter raset 2. februar.
Det er boret ned tilsammen 50 kilometer med kalksementpeler for å stabilisere massene og det er satt ned nye stålkjernepeler som fundamentene til den nye brua skal stå på.
Spennarmert kassebru
Brua er en spennarmert kassebru over seks spenn, med største spenn på 39 meter. Lengden er 229 meter og bredden 12 meter. Brua kunne kobles til det eksisterende landkaret og søyler på akse 2.
De øvrige fire søylene ble erstattet med nye. De nye fundamentene er noe større enn de gamle, og under hvert fundament blir det 12 stålkjernepeler. Arbeidet med den nye brua startet i september i fjor. Veidekke har stått for byggingen, og kontrakten var verdt drøye 46 millioner kroner.
Arbeidet med den nye brua startet fra nord, fordi søylen i akse to kunne brukes igjen fra den gamle brua. Det ble brukt støpevogn satt på hjelpefundamenter ved hver søyle, en vogn med lengde som gikk fra søyle til søyle. Det er 39 meter lange spenn mellom søylene på midten av brua.
Etter at hvert bruspenn var forskalt, armert og støpt ut, ble en del av armeringen spent opp og vogna flyttet til neste bruspenn.
Totalkostnad på 170 millioner
Prosjektet hadde forståelig nok ikke noe budsjett, men ifølge prosjektleder Arvid Veseth var det aldri spørsmål om penger for å sikre raskest mulig reparasjon av Skjeggestad-bruene. Totalkostnadene kom på rundt 170 millioner kroner. Summen inkluderer både rivingen, stabilisering, byggherrekostnader og ikke minst 15 millioner kroner som trafikkomleggingen medførte.
– Vi er fornøyd med både håndteringen av prosjektet og resultatet slik det står i dag. Tilbakemeldingene tyder på at også omgivelsene er det, sier Arvid Veseth.
