TRAFIKK OG ITS

2050: Vi kommer til å kjøre mer bil, men mindre i byene

Elektrifiseringen av veitrafikken vil redusere drift- og vedlikeholdskostnadene. Veitransporten blir utslippsfri til en relativt begrenset kostnad. Det øker veitransportens konkurranseevne sammenliknet med øvrige transportformer.

Alle piler peker i retning av at veitrafikken vil øke fram til 2050, mener Oslo Economics i en studie for Statens vegvesen
Alle piler peker i retning av at veitrafikken vil øke fram til 2050, mener Oslo Economics i en studie for Statens vegvesen Foto: Colourbox
Jarle SkoglundJarle SkoglundJournalist
13. apr. 2021 - 10:01

Det viser en studie som Oslo Economics har utført for Statens vegvesen. Studien analyserer hvordan trafikken vil utvikle seg de neste tiårene. 

I rapporten deles veitrafikken opp i fritidsreiser, arbeidsreiser og tjenestereiser. Transport av gods er en egen kategori med egne sterke drivkrefter. Ni av ti personreiser er i en bil. Fra 1990 til 2020 har det vært en jevn vekst for alle trafikkformer.

Bjørn Laksforsmo, divisjonsdirektør i Vegvesenet, på pressebrifingen i forbindelse med fremleggelse av PwCs rapport om Tretten bru.
Les også

Stor uenighet om trebruer i Vegvesenet: «Trebru-bobla som blåste opp i Norge var en lidelse å se på»

 

Laveste anslag er 17 prosent trafikkvekst

Oslo Economics har sett på fire scenarier som kombinerer ulike antagelser om vaner og teknologisk utvikling frem mot 2050.

Elektrifiseringen gjør at veitransporten vilo komme styrket ut de neste tiårene. . <i>Illustrasjon:  Mathias Klingenberg, Teknisk Ukeblad</i>
Elektrifiseringen gjør at veitransporten vilo komme styrket ut de neste tiårene. . Illustrasjon:  Mathias Klingenberg, Teknisk Ukeblad

I alle scenariene øker den samlede trafikken frem mot 2050. Det laveste anslaget er 17 prosent. Forskjellen i scenariene ligger i hvordan reisene skjer.

I 2020 (før pandemien) var 58 prosent av reisene med bil en fritidsreise. Arbeidsreisene sto for 29 prosent og tjenestereiser 13 prosent.

I scenariene som antar varige nye arbeidsvaner vil det skje en vekst i fritidsreiser på bekostning av arbeidsreiser, og en sterkere vekst utenfor byene enn i byene. Dette kan bety at rushtida i byene blir kortere.

Selv en relativt liten endring i når reisene skjer, kan kutte trafikktopper og gi bedre flyt.

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) har lenge varslet at det blir andre prioriteringer når ny Nasjonal transportplan legges fram 22. mars. Her foran Statens vegvesens bygg i Oslo.
Les også

Vil kreve 100 milliarder i bompenger

Reiser blir billigere

Scenariene som antar utstrakt bruk av ny teknologi i 2050 spår at reiser blir billigere og bedre enn i dag, og at utnyttelsen av eksisterende infrastrukturen blir bedre. Og det er særlig veitransporten som kommer styrket ut.

Godstrafikken drives av innenlands etterspørsel av varer og eksport ut av Norge. I alle scenarier vil godstransport på vei øke. Elektrifisering av veitransporten vil styrke veiens konkurransefortrinn.

Scenariene er skrevet med utgangspunkt i endringskrefter i samfunnet som det er relativt enkelt å predikere. I tillegg er det mer usikre drivere som teknologi og vaner.

De ulike transportformene har sine fortinn. Oslo Economics mener at man i begrenset grad kan regne det som realistisk å flytte store transportvolum mellom vei, bane, sjøfart og luftfart.

15. august 2022 kollapset Tretten bru.
Les også

Havarikommisjonen: Tretten bru burde vært stengt etter kontroll i 2016

Mindre tid på transport i byer

Mobiliteten har økt, og hver av oss reiser litt lengre hver dag, og bruker noe mer tid på å reise, sammenliknet med begynnelsen av 90-tallet. Personer bosatt i byer bruker mindre tid på transport enn personer bosatt i tettbygde og spredtbygde strøk.

De sentrale drivkrefter er politikk, økonomisk vekst og inntektsutvikling, befolkningsvekst og demografi, teknologisk utvikling og vaner. Befolkningen i Norge forventes å vokse med 11 prosent til 2050. Størst blir økningen i antall personer over 75 år. Veksten er særlig tydelig på Østlandet - Viken med mulig vekst på 18 og 15 prosent.

Mari Slåen var på vei til jobb i foreldrenes Mercedes da Tretten bru kollapset under henne mandag 15. august 2022.
Les også

Iverksetter en rekke tiltak etter at Tretten bru kollapset

Veitransporten fortstatt viktigst

Personbilen er det desidert mest brukte transportmiddelet for persontransport i Norge i dag. De siste tiårene har vi sett en kraftig økning i antall personbiler i Norge, og beholdningen har vokst fra i overkant av 1,6 millioner biler i 1990 til 2,8 millioner i 2019.

Norge har ambisjoner om å bli et lavutslippssamfunn innen 2050.

Elektrifisering forventes å være det viktigste tiltaket for å redusere utslipp fra veitransporten. Den raske reduksjonen i batterikostnader kan bidra til omstillingen allerede før 2050, mener Oslo Economics.

Elektrifiseringen vil redusere drift- og vedlikeholdskostnadene og øke veitransportens konkurranseevne. Veitransporten blir utslippsfri til en relativt begrenset kostnad. Det øker veitransportens konkurranseevne sammenliknet med øvrige transportformer.

Singapore Airlines er det første flyselskapet som tar i bruk superjumboen A380 fra Airbus. Her takser flyet før avgang på jomfruturen 25. oktober fra Changi Airport i Singapore til Sydney i Australia.
Les også

Singapore: : Krever grønnere drivstoff for alle avganger

Vegdirektøren: - Må utvikle de lange korridorer

Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland viser i en kommentar til utredningen fra Oslo Economics peker at veitransportens konkurransekraft vil øke i årene framover.

Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland <i>Foto:  Statens vegvesen</i>
Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland Foto:  Statens vegvesen

– Veinettet og de lange korridorer må derfor utvikles, slik bilister og transportører kommer trygt fram og til planlagt tid, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland.

 – Vi skal legge til rette for økt mobilitet i samfunnet, men også bidra til å styre utviklingen i riktig retning, sier vegdirektøren i en kommentar til analysen fra Oslo Economics.

Analysen «Fremtidens transport» baserer seg på litteratur, statistikk om transport, bruk av et fremskrivingsverktøy og på intervjuer med fagetatene. Den presenteres i fire scenarier. Ytterpunktene er at alt blir som før - og ingenting blir som før.

Den belgiske klimaminister Alain Maron ledet møte og kunne konstatere betydelig bekymring blant EUs klimaministere.
Les også

EU-landene bekymret: Frykter de økonomiske virkningene av klimapolitikken

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.